Humor er vrient. Det jeg synes er morsomt, kan falle til gulvet som en grå stein for deg.
Humorserier kan derfor være litt vanskelige å anmelde. «Dummedag» er en slik.
Manusforfatter Christopher Pahle og regissør Erlend Westnes har tatt fatt i en morsom idé. I mine øyne er ikke alt like vellykket.
Synkende IQ
Med covid-pandemien friskt i minne, skal vi til et virusangrep. Dette mystiske viruset reduserer den smittede til en nyfødt baby. Du blir en fare både for deg selv og andre. Overlevelse blir umulig.
Åpningssekvensen er dramatisk. Den er akkurat slik vi forventer at en apokalypse skal se ut. Maltrakterte lik ligger spredt ut i elegante hager et sted på Oslo vest.
Her aner den ikke så veldig smarte Frode Duun (Jakob Schøyen Andersen) fred og ingen fare. Han sitter i kjelleren i sin nobelprisvinnende mors villa og prøver å komponere låter til sine 10.000 Instagram-følgere.
Frode Duun (Jakob Schøyen Andersen) er ikke helt forberedt på den virkelige verden. Foto: Mads Sæther Juul, Seefood TV, NRK
Frodes bror er derimot supersmart og har utviklet en vaksine. Før brorens IQ synker til et gurglende nivå, rekker han å gi vaksinen til Frode. Han gir beskjed om å frakte den til Ecco, der Norges smarteste hoder har søkt tilflukt.
Med seg på turen får han dommedagsprepper Perry (Henrik Mestad), karrierestreberen Trine (Charlotte Frogner), den personlige treneren Jokke (Cengiz Al), gla’jenta Lone (Kristine Grændsen) og Thea (Elli Müller Osborne), gjengens svar på Wednesday fra «The Addams Family».
Dum, dummere, dummest
Disse seks skal altså redde verden. De er, for å si det pent, ikke blant de smarteste. Er det bare de dummeste som har greid å ikke bli smittet?
Perry påstår at han har en IQ på 139, men det er vanskelig å tro. Mestad spiller ham med morsom intensitet og innlevelse.
Det blir en humpete tur når Perry (Henrik Mestad) må lede an. Bak følger Jokke (Chengiz Al), Trine (Charlotte Frogner) og Thea (Elli Müller Osborne). Foto: Mads Sæther Juul, Seefood TV, NRK
Det kan virke som om serieskaperne mener det er et mirakel at menneskeheten fortsatt vandrer på denne kloden. Det er i og for seg et godt poeng, og deler av humoren i «Dummedag» er bitte litt smart.
Vi kan ane inspirasjon fra «Dum og dummere» (1994), samt en vri på «Idiocracy» (2006). Serien er på sitt aller beste i scenen der vi får vite at tilfluktsstedet for de smarte ble bygd i en tid da kvinnene nettopp hadde fått stemmerett. Alle var overbevist om at det kom til å gå galt. Det er smart humor.
For mye bæsj- og tiss
Nebbursvollen Friluftsbad er for øvrig et fascinerende åsted for apokalypsen. Det samme er et forlatt sirkus Arnardo, med døde klovner og det som hører til. Disse sekvensene er med på å bygge opp stemningen, men jeg hadde ønsket meg en bedre balanse mellom smart humor og det plumpe.
«Dummedag» har altfor mye bæsj- og tiss-humor for min smak. Det snakkes om bæsj over en lav sko. Mye av det er platt, banalt og ja, dumt.
Kan vi ikke være venner, da, vær så snill, trygler Lone (Kristine Grændsen) den kyniske Thea (Elli Müller Osborne). Foto: Mads Sæther Juul, Seefood TV, NRK
Problemet med å se mange episoder på rad, er at det blir en smule slitsomt og til tider ganske enerverende. Lone er konstant blid, Trine kjefter, og Frode surmuler og har forstoppelse mens han synger om å bæsje. Ja, vi vet hva som kommer i siste scene. Serien er best i små doser.
Likevel er det samspillet i gjengen og kjemien dem imellom som holder serien sammen. På en pussig måte utfyller de hverandre i galskapen. De utvikler seg også i løpet av episodene, om ikke til det smartere, så i alle fall til det mer sympatiske.
Til toner fra «Vi lever» av Wenche Myhre og «Everyone Needs a Friend» av Dance with a Stranger er det bare å ønske velkommen til et ganske festlig, noen ganger veldig dumt og til tider ganske drøyt glimt inn i dustopia.
