Saftløst sex-comeback

Da «Sex og singelliv» hadde premiere for 25 år siden, føltes det som å få et unikt innblikk i det glamorøse livet til en smart og seksuelt frigjort venninnegjeng på Manhattan. I dag finnes det utallige fashionista-profiler på Instagram og venninnepodkaster med drøy sexprat.

Innholdet er ikke lenger enestående. Nostalgi er derfor den viktigste valutaen til spin-off-serien «And Just Like That».

Jeg bryr meg fremdeles om de ikoniske karakterene Carrie, Miranda og Charlotte, på tross av at de to sistnevnte tilsynelatende har mistet mange hjerneceller siden «Sex og singelliv».

Rundt årtusenskiftet var trioen kule damer som mestret livet på Manhattan. Men da denne nye serien så dagens lys i desember 2021, var de redusert til noen akterutseilte 50-åringer. «And Just Like That» prøvde desperat å være woke og klistret seg til samfunnsdebatten – i stedet for å ligge i forkant.

I sesong 2 har brikkene falt mer på plass. Vi er tilbake ved komediens kjerne, venninnenes lystbetonte sexliv.

Ingenting grenseoverskridende riktignok. De ligger kun med noen på samme alder. Et forsøk på trekantsex avbrytes før det egentlig starter. For øvrig er det ingen av damene som har helseproblemer knyttet til sex. Kun menn sliter med sånt i dette universet.

Carrie ligger med sin podkast-kollega Franklyn hver torsdag etter sending. Charlotte er lykkelig gift med Harry som får «tørre orgasmer», og Miranda har flyttet med kjæresten sin Che til Los Angeles. Her oppfører hun seg like klengete og teit som i sesong 1.

Den ambisiøse og smarte advokaten fra «Sex og singelliv» er omskapt til en tragikomisk figur. Hun fikler og fomler like mye når hun skal kle på seg sexleketøyet strap-on, som når hun tar i bruk sin nye mobil. Hun er ikke lenger en karakter vi trenger å ta alvorlig.

Enda verre står det til med Charlottes ektemann, Harry. Skilsmisseadvokaten er seriens største klovn. I første episode tror han at han skal få være med kona på Met-gallaen. Selv deres to tenåringsbarn skjønner at han har misforstått. Høhøhø, skikkelig gøy med dumme menn!

«And Just Like That» er på sitt tåpeligste når den degraderer seg selv til forviklingskomedie. Små misforståelser, som egentlig ikke er spesielt troverdige, får avgjørende betydning. Som når et «dick pic» kommer på avveie, og Carrie velger å punge ut 100.000 dollar for å glatte over flausen.

I første sesong fikk både Carrie, Miranda og Charlotte nye venninner med mørkere hudfarge enn dem selv. De får nesten like mye skjermtid som det originale trekløveret.

De fleste scener med regissør Lisa (Charlottes venn) og ektemannen er imidlertid drepende kjedelige. De bidrar til at noen av episodene føles altfor langdryge.

«And Just Like That» er best når den minner om «Sex og singelliv» og glimter til med snertne replikker med sex-ordspill.

Sesongens fineste scener spiller kraftig på nostalgi og inkluderer de originale karakterene, som når Miranda møter igjen eksmannen Steve. Eller når Carrie treffer sin eksforlovede Aidan, som hun ikke har sett på 13 år. Da har serien nerve, og den portretterer mennesker og relasjoner jeg bryr meg om.

For øvrig er det annonsert at karakteren Samantha Jones skal dukke opp i sesongens siste episode.

«And Just Like That» er en ujevn opplevelse. Den fomler og fikler i sitt forsøk på å underholde. Resultatet er som en tørr orgasme: litt fornøyelig, men saftløs.