Tredje sesong av «Foundation» åpner med blodbad

Tredje sesong åpner med en hær av mennesker og romskip mot en eneste mann. Til slutt står mannen igjen alene i blodbadet. Tusenvis av år etter at Asimov skapte sin visjon om hvordan redde menneskeheten, har serien «Foundation» nådd sin tredje krise – og en av sine mest uforutsigbare skurker.

Da Isaac Asimov foreslo en science fiction-serie inspirert av Romerrikets fall, ante han nok ikke hvor stort fenomenet skulle bli. Asimovs noveller ble samlet i tre bind og er i dag kjent som «The Foundation Trilogy» (1951–1953).

Asimov idé om psykohistorie var noe nytt. Kort fortalt er det en fiktiv vitenskap som kombinerer historie, sosiologi og matematikk for å forutsi fremtidige hendelser i stor skala. Tanken om at menneskelig adferd kan spås, resonnerte sterkt i etterkrigstidens verdensbilde.

Serieskaper David S. Goyer innrømmet raskt at serien ikke er en trofast adaptasjon av bøkene. Han har tatt Asimovs idé, og ut ifra den spinner han et galaktisk eventyr med intens maktkamp på tvers av stjernene i verste «Succession»-stil.

Seriens ambisiøse struktur – med tidshopp, mange karakterer og nye kriser i hver sesong – gjør det utfordrende å følge med. I sesong tre merkes det ekstra godt.

I maktens sentrum står Hari Seldon (Jared Harris), grunnleggeren av psykohistorie. Mannen selv er for lengst borte, men spådommene lever. Den største trusselen mot både Imperiet og Foundation er The Mule. Skurken tolkes iskaldt og kalkulert av danske Pilou Asbæk.

The Mule er en mutant som har evnen til å kontrollere menneskesinnet. Ikke engang Seldon har inkludert ham i regnskapet. Dermed står alt på spill fra første blodbad på planeten Kalgan.

Imperiets tre klonede keisere er nesten blitt karikaturer. Det første Foundation befinner seg i fasen for maktarroganse og komfortable styremøter. Demerzel (Laura Birn) er fortsatt en av de mer fascinerende figurene. Hun er umulig å forutsi, og hvor hennes lojalitet ligger, vet bare serieskaperen

Nye figurer introduseres, og det går et par episoder før jeg henger med. To av de mer interessante er de nygifte rikingene Bayta (Synnøve Karlsen) og Toran Mallow (Cody Fern). Mot sin vilje rotes de inn i den kommende krigen og jakten på The Mule.

«Foundation» er en serie som fortsatt ser utrolig flott ut. Rory Cheynes produksjonsdesign holder på oppmerksomheten. Det er nesten rart å tenke på at mye i serien ikke finnes, men er imponerende CGI-effekter. I tredje sesong er det sensuelle som preget den andre sesongen, byttet ut med en mørkere og mer militaristisk tone.

Det er passende. Hverken Imperiet eller Foundation ser farene før det er for sent. The Mule er en verdig skurk.

I starten fremstår den tredje sesongen litt rotete og ustrukturert, men den tar seg opp. Midtveis kommer det frem hva som virkelig står på spill. Nerven, mystikken og en halvnaken Lee Pace vender tilbake, og slutten blir både spennende og intens.

Både Hollywood-streiken, budsjettkrangling og at serieskaper David S. Goyer trakk seg som hovedansvarlig for serien i fjor, kan ha skylden for at ikke alt sitter helt som det skal i starten. Goyer er fortsatt involvert på manussiden, men det er synd at han har mistet kreativ kontroll. Han hadde en god forståelse for Asimovs univers.

Tredje sesong har mistet den sensuelle gnisten som gjorde andre sesong så minneverdig. Serien er fortsatt noe av det bedre du kan se av science fiction. Skal krisen snus, må «Foundation» finne tilbake til sin egen kjerne.

Asimov var ikke opptatt av enkeltskjebner, men menneskehetens overlevelse. Nå har serien beveget seg langt bort fra Asimovs romaner. Ikke alle vil sette pris på endringene.