Å besøke Hos Peder er som å spise hos en matinteressert kompis

Restauranten Hos Peder skiller seg ut på Løkka-stripen. Los Tacos er fullstappet av gjenger som skåler i happy hour-øl, ravecave-toner pumper ut av høyttaleren på uteserveringen til Mucho Mas. Billigpizzaen på Digg har mange bein å gå på.

Thorvald Meyers gate fylles av flere og flere med en visjon Onkel Skrue ville vært stolt av. For en som har vokst opp i området, med tydelige minner om blåbærpannekaker på Kjøkkenhagen (i de gamle Digg-lokalene), er forandringen både sår og kjip.

Heldigvis er det fortsatt noen som brenner for restaurantfaget. Hos Peder er en av dem.

En kveld her er litt som å besøke en god, matinteressert venn. Det er lett å slappe av og nyte maten.

Vinkartet er gøy lesing. Her er det mye man ikke får på Polet. Krug-champagne fra 1996 for de ekstra flotte anledningene, men også flere glass til under 100-lappen. Vi begynner kalaset med to glass av en særs godt priset champagne fra produsenten A. Bergère til kun to ganger polpris.

Et eller annet sted har jeg plukket opp at blåskjellene må bestilles. Så det gjør jeg. Vår hyggelige servitør anbefaler å starte med brød og blåskjell.

Blåskjellporsjonen er raus både når det gjelder mengde og smak. Vi får god bruk for skjeene som følger med, for her er det mye saus. Syrlig, med hint av hav og koriander og litt chili.

Brødserveringen er også minneverdig. Smøret er vispet med sitronskall og hvitløk, og glir godt ned med den mineralske champagnen.

Hos Peder er en av mange restauranter som de siste årene har satset på små deleretter. Et konsept som har fungert for noen, men ikke for alle. Her funker det. Det virker som de har strippet konseptet for dill dall og kjører på med mat som er lett å like.

Kveldens tre neste retter serveres sammen. Det føles som vi er på en bedre grillfest. Grillet skirtsteak er godt saltet, og små klatter av urtesausen chimmichurri er spredt over kjøttbitene. Oksekjøttet er hakket overstekt, men har likevel beholdt mørhet og smak.

Servitøren vår har anbefalt en Philippe Bouzereau Pinot noir (2022). Den fruktige og lette vinen er en god match til grillfesten.

Sopprisottoen ved siden av er ikke stor, men fungerer fint som tilbehør. Det er en fin balanse av smaker og konsistenser. Her er både stekt og syltet sopp. Det gir deilige munnfuller av rund soppsmak med syrlig innslag fra syltet sopp og beter.

Måltidets grønnsaker får vi i form av spicy brokkolibuketter. De er lett dampet og har et godt tygg. På toppen er det gresskarkjerner, urter, syltet rødløk og en syrlig chilisaus. Toppingen gjør denne hverdagsgrønnsaken til en nøttete og sterk opplevelse.

Servicen er også verdt å nevne. Servitøren vår plukker opp at vi er av typen pratsomme og sosiale gjester. Derfor får vi både anekdoter og korte samtalen for hver servering. Paret på nabobordet vil nok kose seg i fred. Og det får de gjøre. De beste servitøren er de som klarer å lese gjestene.

Det ender også godt. Vi deler en rabarbraclafoutis. Clafoutis er en fransk kake med typisk frukt eller bær i en røre som til slutt blir litt som en tykk, saftig pannekake. Kaken og den syrlige rabarbraen er dekket med et mørkt, bittert sjokoladetrekk. Som om ikke det var nok: vi har også fått en saus av hvit sjokolade. Resultatet er en dessert som hverken blir tung eller for lett, som tilfredsstiller både sjokoladeglade og fruktglade gjester. Vel utført.

Hos Peder serverer rett og slett ordentlig god mat. Ingen grenser sprenges. Det er enkelt, smakfullt og mettende. Og enda bedre, det koster lite.