Klassiske Lofoten

– Når grensene er stengt som nå, er det vel knapt mulig å komme lenger fra Lofoten enn hit. Willie kikker ut på folkemengden som bølger uten stopp utenfor fiskerestauranten ytterst på Aker brygge. Lite tyder på at turistsommeren er avlyst. Det hadde knapt vært plass til ett menneske til langs brygga.

Temperaturen bikker snart 30 grader, men på uteserveringen under Lofotens baldakiner er det luftig og skyggefullt. Det er hvite duker og linservietter på pent oppdekkede bord, det er stramme servitører og finkledde gjester en tidlig midtukekveld.

Det eneste som faktisk minner om Lofoten, er råvarene i menyen: Kamskjell og kveite, laks og lysing. Reker og blåskjell, skalldyrplatå og en eneste kjøttrett. Om vinteren serveres store mengder lutefisk og skrei, men det er nok sommeren som er restaurantens høysesong. I hvert fall når de utenlandske turistene kommer tilbake.

Men denne kvelden er det neppe noen som savner dem, de fleste bordene er opptatt utendørs, og det lange, minimalistisk innredede lokalet innendørs er halvfullt. En hyggelig hovmester har tatt vennlig imot oss, fulgt oss til bordet, fylt glass med isvann og vist oss qr-koden som viser vei til spisekartet.

En servitør kommer forbi med en levende giganthummer – skotsk – som et par på bryllupsdagsfeiring skal få vurdere. Vi motstår fristelsen og holder oss til à la carte-menyen. Willie starter med fire østers fra Normandie, vakkert servert på is og tang med tre ulike eddikblandinger til. En svært klassisk variant, i likhet med de andre rettene Lofoten byr på. Ingenting av det vi så rundt oss avslørte så veldig «innovativ mat», som restauranten skriver på nettsidene sine.

Lofoten fiskerestaurant er kokk og restaurantgründer Bjørn Tore Fursets førstefødte, så å si. Det var her han begynte sitt restaurantimperium for rundt 25 år siden. Siden er Fursetgruppen blitt en av Norges aller største, med steder somEkebergrestauranten, Grand Café, Maaemo, Grilleriet og Festningen i porteføljen.

– Det hadde vært godt med litt chili til østersen. Men da måtte vi nok vært der borte, sier Willie og nikker over bryggen mot Fursetgruppens asiatiske fine dining-restaurant Ling Ling. For her er det tradisjonelle grep som gjelder.

Mine kamskjell var nydelig stekt, men gulrotkremen som fulgte med, ble veldig søt og dominerende. Det gode basilikumskummet spilte mye bedre på lag med den fine skjellsmaken.

Vår servitør gjør seg stadig små ærend innom bordet, han byr på mer surdeigsbrød når bollen er slunken, fyller i isvann og tilbyr mer vin når glassene er tomme. Han er en skikkelig glad laks som får sine gjester til å føle seg svært velkomne. Slikt er ikke hverdagskost på Aker brygge.

Min hovedrett er en nydelig pannestekt lysing, servert med små stekte poteter, stekt blomkål, radicchio-salat, blåskjell og selleripuré. En innertier, rett og slett. Men Willies kveite har fått litt mye tid i ovnen. Det er ikke mange minuttene som skal til før den blir litt tørr, dessverre. Tilbehøret, tynne skiver av polkabete, ørretrogn, syltet løk, små stekte poteter og stekt blomkål – er han derimot veldig begeistret for og blåser av meg som syns det er litt lite fantasifullt å kopiere de samme grønnsakene til flere retter.

Dessertvalget står mellom sorbet eller pannacotta. Det blir den siste, en helt forglemmelig pudding med kokossmak. Det er ikke søtsaker Lofoten satser på.

– Spar de pengene, sier Willie. – Ta heller to østers til!

Restaurantanmeldelse av Lofoten fiskerestaurant på Aker brygge. Eksklusiv restaurant på Aker Brygge, som serverer fisk og andre maritime fristelser.