Stillferdig science fiction

«Jeg liker ikke science fiction. Det er bare tull». Slike uttalelser får jeg ofte høre når jeg forteller om min interesse for sjangeren.

Men hva er vi mennesker uten fantasi?

«Når du leser, kan du skifte alder, kjønn, utseende, leve et annet sted og i en annen tid. Fantasien preger deg som menneske og gjør det mulig å se forskjeller og nyanser i det vi har rundt oss. Uten fantasi finnes ikke tenkning.»

Han har fabulert mye i denne store godteposen av en sjanger. Å si at man ikke liker science fiction, er litt som å si at man ikke liker konfekt. Jeg er sikker på at du finner en bit du liker. Science fiction favner så utrolig mye forskjellig. Er du åpen for det fantastiske, tror jeg du vil finne noe som appellerer til deg.

I en liten by i Illinois bor Franklin (J.K. Simmons) og Irene (Sissy Spacek). De har et langt samliv bak seg, fylt av både gleder og sorger. Hun begynner å bli skral til bens, han begynner å bli distré. «Night sky» viser at science fiction også kan være en nydelig kjærlighetshistorie.

Når nattens mørke senker seg, sniker de to seg ut til vedskjulet. Ned en bratt trapp skjuler det seg et rom som ikke ser ut som det er fra vår verden. Det er en portal som tar dem med til en fremmed planet. Her sitter de to i en liten stue og ser ut over et fremmed landskap.

Hva er der ute? Hvem har skapt portalen?

«Night sky» er et mysterium som bruker lang tid på å gi oss svar. Serieskaper Holden Miller har en plan som han avdekker i sitt eget tempo. I tone og tempo kan serien minne litt om den vakre «Tales from the loop».

Utålmodige sjeler vil kanskje mene det går litt for sakte. Miller bedriver verdensbygging ved hjelp av en liten ledetråd her og der. På veien er han like opptatt av forholdet mellom Franklin og Irene som av selve gåten. Takket være karakterskuespillerne Sissy Spacek og J.K. Simmons er ekteparet godt selskap.

Scenene hvor de snakker om livet, døden, minner, sykdom og livets store og små trivialiteter, er elegante og finstemte. Det er som å observere en faktisk samtale mellom to mennesker som elsker hverandre dypt, men som ikke er blinde for hverandres svakheter.

Mye av spenningen ligger også i hva som skjer i dynamikken i paret når Irene finner en mann inne i det mystiske rommet. Er han en alien? Jude, spilt av Chai Hansen, begynner å passe på og gjøre ærender for ekteparet. Kan de stole på ham?

Seriens friksjon skapes i forholdet mellom ekteparet og Jude, men Millers verden er større enn som så. Det viser seg raskt at Irene og Franklin ikke er de eneste som har hemmeligheter.

I Argentina gjør Stellas (Julieta Zylberberg) tenåringsdatter Toni (Rocío Hernández) opprør. Hvorfor får hun aldri ha venner på besøk? I kapellet bak huset skjuler det seg en annen portal. De to historiene flettes inn i hverandre.

«Night sky» åpner opp et fascinerende univers, samtidig som det er et rørende portrett av alderdom. Vi snakker mye om representasjon og mangfold, men ofte glemmer vi seniorene. Med noen hederlige unntak, som «The Kominsky method» og «Gracie and Frankie», er det ikke så mange hovedroller for eldre. «Night sky» viser at det er mulig å lage et spennende science fiction-univers, hvor to godt voksne skuespillere får skinne.

«Night sky» har mange elementer. Du får en dose science fiction, litt småbydrama og en del road movie. Serien mister litt fokus midtveis, men henter seg fint inn igjen. Du får ikke svar på alle spørsmålene. Derfor bør serien få minst en sesong til. Dette er bare starten på eventyret.