Det er ikke en serie med grønne menn fra Mars. Det handler heller ikke om monstre som invaderer Jorden, fra fjerne galakser.
I likhet med årets store seriehit «The Last of Us» (HBO), får du en dystopisk fremtidsvisjon, men «Silo» er en helt annen type fortelling.
Serien, hvor norske Morten Tyldum både er med som regissør og produsent, kan best beskrives som en klaustrofobisk og mørk thriller. Sagaen henter inspirasjon fra en rekke klassiske science fiction-fortellinger.
Et vev av løgner
70-tallet sto i paranoiaens navn på film. «Logan’s Run» (1976) og «Soylent Green» (1973) er prima eksempler på historier om styresett som holder menneskeheten kuet.
I dag lever vi i konspirasjonsteorienes tidsalder. Ville teorier flagrer forbi i sosiale medier og kan gi mareritt i dagslys.
Dagslys er en mangelvare i «Silo», men søken etter sannheten i et edderkoppnett av løgner har den mye av. Til tider er serien ulidelig spennende.
Rebecca Ferguson er rå som kvinnen som begynner å stille for mange spørsmål. Foto: Apple+
Et eget økosystem
Serien, som er basert på bøkene til Hugh Howey, tar for seg et strengt regulert samfunn. Ethvert forsøk på opprør, blir slått ned. I verste fall blir du sendt ut for å «vaske».
Dypt under Jordens overflate lever rundt 10.000 mennesker i en gigantisk silo med et helt eget økosystem med både dyr og planter.
Ingen vet hvorfor de er nede i siloen eller hvem som bygde den. Det eneste de vet, er at det er livsfarlig på utsiden.
Sims som styrer siloens spionavdeling, spilles av en skummel Common. Foto: Apple+
Spennende gåte
Alt er ikke idyll. Noen stiller for mange spørsmål. En av dem er Juliette (Rebecca Ferguson), oppkalt etter et teaterstykke ingen husker hvem skrev.
Det som følger, er en intens thriller om søken etter sannheten. Morten Tyldum setter tonen med de to første episodene. Hver episode tar deg dypere inn i gåten. Serien holder på spenningen helt til slutten.
Når du først har startet, er det nesten umulig å slutte å se. Liker du science fiction, er det bare å rydde kalenderen.
Stilmessig befinner serien seg i et retrofuturistisk univers. Mangelen på lys og de grå veggene skaper en dyster atmosfære. Lydbildet er massivt, og Atli Örvarssos musikk intenst. Produksjonsdesigner Gavin Bocquet har gjort en ypperlig jobb med å blande elementer fra middelalderen med 80-talls retro.
Fødsler er strengt regulert i siloen. Allison (Rashida Jones) og Sherriff Holston (David Oyelowo) er lykkelige da de får grønt signal til å prøve å bli gravid. Foto: Apple+
Engasjerende
Et av seriens sterkeste øyeblikk er da Juliette snubler over et ulovlig fortidsminne. For første gang ser hun bilder av et landskap, av trær og hav. Bilder av alt de har tapt.
I bunnen av serien hviler et eksistensielt spørsmål: Hva er vi mennesker uten naturen som omgir oss?
Temaet er ikke uvanlig i science fiction. Løsningen i «Silo» har ført til et diktatur. I tillegg spør serien om et slikt styresett kan rettferdiggjøres. Noen må sørge for at siloen fungere. For å sikre behovet til de mange, må vi ofre de få, sier borgermester Bernard, spilt av en opplagt Tim Robbins.
Uansett svar, er «Silo» en vellagd og engasjerende saga som bæres frem av strålende skuespill. Rebecca Ferguson er rå, og Common er skummel i rollen som spion.
