Ny serie om Truman Capote er fengende underholdning

Truman Capotes liv kunne alene blitt sesong på sesong av en egen dramaserie.

Den feirede forfatteren – mest kjent for true crime-klassikeren «In Cold Blood» – ble et midtpunkt uansett hvor han befant seg. I kunstnermiljøet i Brooklyn. På en yacht med verdens rikeste i Middelhavet. På stjernehimmelen i Hollywood.

Eller hjemme i barndommens Alabama, hvor han arrangerte avskjedsfest for seg selv da han skulle flytte til New York. Truman inviterte venner, kjente og alle han syntes hadde en viktig posisjon i småbyen på ball. Da var han åtte år.

I «Feud: Capote vs. The Swans» møter vi ham i New York, 40 år senere. Truman Capote holder hoff på byens fasjonable restauranter, omgitt av de mest innflytelsesrike fruene i byen.

Babe Paley, gift med CBS-grunnlegger Bill Paley. Nancy «Slim» Keith, gift med den engelske aristokraten Baron Keith of Castleacre. C.Z. Guest, konen til Winston Frederick Churchill Guest. I tilfelle du bet deg merke i navnet, ja han var Winston Churchills nevø.

Capote kalte dem sine svaner. The Swans sladret, konspirerte, drakk og koste seg på Manhattan. Helt til Capote brukte deres mørkeste hemmeligheter som dårlig tilslørt inspirasjon for «La Côte Basque», et kapittel fra den uferdige romanen «Answered Prayers».

Vennskapet var over. Det ble feide. Det ble Capote mot svanene.

Andre sesong av antologiserien «Feud» blir dermed en forstørring av den mest dramatiske hendelsen i Truman Capotes spektakulære liv.

Vi kastes rett inn i det eksklusive miljøet. Det ser lekkert ut i Gus van Sants regi, men fremstår noe abrupt. Dynamikken mellom oppkomlingen og sosietetsdamene tas for gitt. Historien mister litt åpningskraft.

Stort skuespill dekker heldigvis over. Naomi Watts, Demi Moore, Calista Flockhart, Chloë Sevigny og Tom Hollander danser rundt hverandre med sylskarpe kostymer og kvasse tunger.

I «Feud» perfeksjonerer Holland Capotes selvmedlidende, pipete stemme. Akkurat som Philip Seymour Hoffman før ham i filmen «Capote», skyver Hollander den pipende lyden av Capote foran seg. Den pæreformede kroppen kommer vaggende etter og gir alle et kjapt klask av arroganse.

De to første episodene er stor underholdning, selv om det er vond tematikk med ødelagte vennskap, vold, svik og til og med død.

Etter den litt for hektiske åpningen, setter sesongen i gang den ordentlige konflikten, selve feiden. Vi forstår relasjonene Capote har hatt til sine rike kvinnevenner.

Hans kompliserte forhold til kjærestene Jack og John forklares bit for bit. Serieskaperne borer også ned i et av Capotes livsprosjekter: bruken av sosietetsvenner som inspirasjon til sine store fortellinger.

Hvor mye er løgn? Hvor mye er sant? Hva var premissene for vennskapet? Til og med på sitt mest bedende og stakkarslige klarer ikke Capote annet enn å hånlig sukke over hvorfor kvinnene er forbannet.

«Hva forventer de av meg? Jeg skriver. Jeg lytter. Livet mitt er å gjøre opptak av folk i hodet». Her beveger serien seg tydelig inn på spørsmål rundt kunst som fremdeles preger debattsider. Hva har man lov å skrive om venner, familie og nære?

Capotes gode venn Tennessee Williams dissekerte en gang iskaldt, men vennlig Capotes metode: «Truman er en myteskaper. Det er en høflig måte å si at han fabrikkerer. Jeg elsker ham for mye til å si at han er en løgner. Det er en del av hans yrke». De to første episodene går inn i denne tematikken.

Samtidig forberedes seeren på å forstå Capotes vei til de innerste gemakker av New Yorks sosietetsadel. Naomi Watts gjør her en stor jobb som Babe Paley. Hennes tette, men fragile forhold til Capote, skildres nært.

Det er likevel Tom Hollander som – i likhet med Capote – blir det marinerte midtpunktet. Hollander har tidligere øvd seg på å spille homofile drankere i både «Cambridge Spies» og «White Lotus». Her samler han alt til et camp-crescendo som ikke kunne passet på andre enn Capote. Der Philip Seymour Hoffman spilte forfatteren som en ikonisk miks av litterært geni og sosial limtube, utforsker Hollander hvorfor det gikk så hakkende galt tross Capotes formidable talent.

Det må tas et forbehold. Anmeldelsen er basert på de to første episodene. Serien kan potensielt kollapse, akkurat som Capotes eget liv, mumlende for seg selv i febrilsk rus på kjøkkenet. Men basert på starten fremstår «Feud: Capote vs. The Swans» allerede som solid bestselgermateriale.