Skjerper alkoholloven: – Kan bli spikeren i kisten for vinbarer
Alkoholloven er strammet inn, og prisen for å bryte den er blitt betydelig høyere.
Nylig informerte Helsedirektoratet om at alkoholreklameforbudet skjerpes. Nå kan et brudd på loven gi et gebyr. Før kunne man bare kreve retting.
Så hva kan et brudd på denne loven se ut som?
Tidligere har vinskap i restaurantlokalet, vinflasker brukt som lysestaker, tomme som pynt eller avbildet på veggen, fått konsekvenser for flere serveringssteder.
– Fortsetter de slik, kan det bli spikeren i kisten for flere vinbarer. Det mener tidligere bareier og vin-journalist Lise Aanes.
FAKTA
Dette er endringene i alkoholloven
Fra 17. september 2024 kan Helsedirektoratet gi gebyr (overtredelsesgebyr) for visse brudd på alkoholloven. Dette gjelder blant annet brudd på forbudet mot alkoholreklame, brudd på regler for produksjon av alkohol og brudd på regler for utlevering av privatimportert alkohol.
For de mest alvorlige lovbruddene kan det kreves et gebyr på opptil 4 prosent av årsomsetningen. I særlige tilfeller, for eksempel der det ikke vil være mulig å beregne årsomsetning, er den øvre grensen for gebyret 20 G. Pr. 28. mai 2024 tilsvarer det 2.480.560 kroner.
Gebyret for brudd kan kun gis for brudd som er utført eller pågående etter tidspunktet dette trer i kraft 17.09.2024.
Kilde: Helsedirektoratet.no
– Det er snakk om alkohol, ikke kokain eller cannabis
I 2020 var tidligere bareier Aanes en del av det som ble beskrevet som næringsetatens «razzia» mot Oslos vinbarer.
Da fikk hun beskjed om å fjerne tomme vinflasker de hadde synlig i lokalet, da dette var å regne som «ulovlig alkoholreklame».
Hun mener alkoholloven slik den foreligger i dag, ikke treffer i det hele tatt.
– Helsedirektoratet burde heller bruke ressursene sine på viktigere ting enn å sjekke Instagram-kontoene til restauranter og barer. For eksempel helsekøer eller psykisk helse, sier Aanes.
Foto: Talor Browne
Hun forteller at barer og restauranter stadig må finne kreative løsninger for å omgå alkoholreklameloven. Som for eksempel å servere vin i suppeskåler eller vannglass, slik at det ikke ser ut som alkohol på bilder i sosiale medier.
Kan man ikke reklamere for vinen man selger, kan det bli kroken på døren for mange rendyrkede vinbarer, tror hun.
– Alkohol er et lovlig produkt. Det er ikke snakk om å reklamere for kokain eller cannabis. Det er en grunnleggende dobbeltmoral hos Helsedirektoratet, sier hun.
Fra moro til brudd på loven
Kafeen Talormade i Oslo selger ikke alkohol, men gikk for to år siden likevel på en smell hos Helsedirektoratet.
For moro skyld ga eier Talor Brown rester av smultringene de solgte, til et bryggeri som laget øl på dem.
– Dette synes vi var så gøy at vi delte et bilde av det på Instagram, sier hun og legger til:
– Men vi solgte det ikke hos oss, det ble solgt på Vinmonopolet, og vi tjente ingen penger på dette samarbeidet. Vi ville rett og slett bare gjøre noe litt artig og dele det med følgerne våre.
Talor Browne delte smultring-til-øl-eksperimentet for moro skyld, uten å tjene penger på det. Så kom Helsedirektoratet på banen. Foto: Privat
I varselet fra Helsedirektoratet sto det:
«Vi har mottatt et tips om alkoholreklame på Talormades Facebook- og Instagram-konto. Direktoratet vurderer at noe av innholdet på disse kontoene bryter med reklameforbudet og forskrifter.»
– Vi fikk en solid pekefinger for dette! Jeg hadde aldri hørt om dette. Vi selger jo ikke alkohol, sier Browne.
Helsedirektorater forteller Vink at de ikke vil kommentere enkelthendelser, og referer til en sak på deres nettsider om iverksettelsen av de nye reglene.
Umulig å unngå lovbrudd
Den georgiske vinbaren Gvino i Kristiansand fikk en prikk da eier Natia Kurua delte en avisartikkel om vinbaren på Facebook. Der holdt hun et vinglass i hånden.
Det var dette bildet Kurua delte på barens sosiale medier, som førte til at de fikk en prikk for alkoholreklame. Foto: Skjermdump/Facebook
Hun er bekymret for vinbarens fremtid dersom alkoholloven forblir uendret.
– Vi trenger virkelig støtte for å holde barer og restauranter i live, ikke det motsatte, sier hun.
Gvino ligger litt utenfor sentrum og har primært vin på menyen, noe som gjør det vanskelig for Kurua å tiltrekke seg kunder uten å bryte alkoholreklameloven.
– At vinene dukker opp i bakgrunnen på bilder, mener jeg ikke er reklame. Det er jo nesten umulig å få noen bilder av vinbaren da, sier hun.
Bareieren Natia Kurua mener dette er et eksempel på et bilde hun ikke kan dele på sosiale medier, da det kan få konsekvenser fra Helsedirektoratet. Foto: Gvino
Spørsmålet er om det finnes smutthull i regelverket.
– Jeg har rett og slett begynt å tenke at det kan være verdt å ta de prikkene vi får. Vi må ha gjester, og når vi tar bilder av dem, tar vi også bilder av vinene, forklarer hun.
– Betyr det at dere må akseptere flere prikker fra Helsedirektoratet for lovbrudd? Hva skjer da?
– Hvis vi får 12 prikker, må vi stenge i noen uker i henhold til dagens regelverk. Nå kommer det imidlertid nye regler fra Helsedirektoratet. De innebærer at man risikerer bøter basert på en del av omsetningen, noe som vil gjøre det enda mer utfordrende for oss.
Lise Aanes jobber i Shifter. Både Shifter og Aftenposten eies av Schibsted Media . Alle redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette.
Fått med deg disse?
Følg Vink på sosiale medier
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Aftenposten. Aftenposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Aftenposten har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.