Kom dere til Madonna, folkens!

– Välkomna!

Vi har akkurat dusjet på den offentlige dusjen på Operastranda. Vår geniale plan om å trene før noen timer med vin og mat var plutselig ikke like genial da Sats-garderoben viste seg å være stengt for oppussing.

En offentlig dusj i regnværet til tross, vi føler oss fort hjemme på Madonna. Det er høyt under taket både i bokstavelig og overført betydning.

Du glemmer fort at du er i Bjørvika. Restauranten har et halvåpent kjøkken. Her er det både runde bord for grupper og små tomannsbord i alle kriker og kroker av det rektangulære lokalet. Moderne kunst som harselerer med høyblokker, en karikatur av kongen, og en stor vegghylle dekker nesten hele den innerste veggen. Her er det lunt – og langt fra stivt.

Vi henger fra oss og blir vist til bordet vårt.

Champagne? Ja, takk!

Madonna har for tiden fire retter til 650 kroner. Da kan du velge fritt i menyen, tre salte retter og én av to desserter. De har også en bolk med deleretter. Akkurat i dag var det en t-bonestek med cæsarsalat. Det får bli neste gang, for i kveld vil vi smake mest mulig.

Vinlisten byr på ikoniske produsenter, blant annet mye du ikke får på polet. Vinflaskene er også fint priset, i snitt to–tre ganger polpris. Vi velger likevel å bestille noen glass til måltidet. Det begynner med en knusktørr champagne fra Laherte Frères. Helt nydelig til de to første rettene.

Første servering er tartar. Madonnas tartar serveres i en fritert deig formet som en liten tube. Biter av jalapeño og en sitruspreget majones frisker det hele opp. Det som gjør denne ekstra spesiell, er likevel drysset av timutpepper på toppen. Pepperen kan minne om sichuanpepper ved at den gradvis begynner å kile i munnen. Timut er mildere og friskere. En perfekt munnfull.

Etter timutfesten følger en karrifest. Det gule krydderet har jo etter hvert fått en naturlig plass på hverdagens fiskeboller. Også her kombineres den med havets smaker i form av donuts fylt med krabbekjøtt.

Jeg har spist denne før og opplevde da karrien som overdøvende. Denne gangen har de truffet spikeren på hodet. Wow! Massevis av nivåer når det gjelder både smak og konsistenser. Den lune donuten er stappfull av saftig krabbekjøtt, krem fra majones, syrlighet og tyggemotstand fra syltet reddik og en jalapenoskive.

Det skjer så mye, men alt fungerer sammen. Karrien er absolutt den tydeligste smaken, men nå overdøver den ikke alt annet. Den gir bare positive minner, i alle fall for meg som har fiskeboller som en hverdagsfavoritt.

Videre følger et publikumsfrieri. Gratinerte blåskjell med safran og bechamel er utrolig lett å like. Safranen er nennsomt brukt, og igjen tar minnene overhånd og fører deg til lune lasagnemiddager. Også her har de brukt et krydder som lett kan overdøve andre smaker, denne gangen safran. Heldigvis har de vist måtehold slik at krydderet bidrar mer med varme enn å ta over showet.

Så får vi en rett som jeg tror kan være litt heftig for mange. Squash er i sesong, og her får skiver av den skinne i en skikkelig sterk saus på habanero. Sardiner og pinjekjerner bidrar med fett og umami, mens små biter av bringebær gir små søte pauser fra det sterke. Jeg opplever likevel at retten spriker litt for mye i alle retninger, og at chilien tar overhånd.

Vi får hvert vårt glass med en saftig rødvin fra Dao i Portugal. Antonio Madeiras Vinhas Velhas 2021 dufter og smaker av kjøttfulle, røde bær og er helt ypperlig til anderetten som serveres med moreller og rips.

Det er skiver av andebryst fra Holte Gård og biter av skorsonerrot. Den sødmefulle sausen er laget med blant annet rødbeter og kaffe. Jeg tror ikke jeg hadde kjent kaffen om jeg ikke hadde visst at den var der, for denne sausen er så velbalansert.

På toppen er blader av rød shiso, en urt som smaker litt som en krysning mellom mynte og basilikum. Igjen er det en uventet og kanskje litt uvanlig smak (for sammenhengen) som gjør det hele mer interessant og ikke minst godt. Fettranden til andebrystet er dessverre ganske seig.

Til slutt kommer rettene jeg har snakket høl i huet på omgangskretsen om. På Madonna har de klart å fornye en klassiker: marsipankaken. Desserten har de kalt mandelkake. En mandelbunn er toppet med syrlig rabarbra, en luftig krem med hvit sjokolade og et tynt lag marsipan på toppen. Den perfekte kombinasjon av søtt og syrlig, sprøtt og seigt!

Dette er stedet for deilig mat med akkurat nok eksperimentering til at du får oppleve noe nytt uten å bli helt satt ut. Nei, kom dere til Madonna, folkens!