Tenk at det første spørsmålet for 2025 skulle bli om Odd Nerdrum bør på statsbudsjettet eller ikke? Den evig kontroversielle, feirede og omtalte maleren kom seilende inn i de tusen hjem på 1. juledag. På kort tid har «Familien Nerdrum» blitt snakkis og suksess. Hva for en serie er dette egentlig? Hva forsøker familien og NRK å fortelle oss?
La oss ta det sjangermessige først. «Familien Nerdrum» er ingen dokumentar. De syv episodene er en regissert reality-serie. Det er ikke ulikt flue-på-veggen-stilen «The Osbournes» og «Keeping Up With The Kardashian» gjorde til milliardindustri.
Slik sett faller den ikke inn under dokumentarvaskingen av eget varemerke, som for eksempel David Beckham-serien kan anklages for. Dette er reality i den forstand at det er Odd Nerdrums virkelighet.
Som en misfornøyd rapper som klager på «the haters»
Odd Nerdrum og kona Turid holder hoff på gården utenfor Stavern. Der bor også ungene deres med livsledsagere og barn. Statistrollene fylles av en jevn strøm av beundrende Nerdrum-studenter.
Målet for serien er å åpne Nerdrum-museet i Stavern. Hindrene er modernismens angivelig klamme klo på samfunnet og onde byråkrater som vil knuge familien ned i bakken.
De første episodene plasserer Nerdrum i en nesten karikert offerrolle. Odd mener han alltid har vært forfulgt. Han omtaler seg selv som «sigøyner i et naziregime». Sønnen Öde retter dirrende pekefingre mot landets byråkrater, fordi han selv ikke har lært seg å skrive søknader om kulturstøtte.
Som misfornøyde rappere som klager på «the haters», presenterer de et fiendebilde som mest består av «de andre».
Ofte er negativiteten presentert med et glimt i øyet bak kjortler, frakker og brekende geiter. Noen ganger blir det vondt, som når en pottesur Odd skjeller ut en stakkars trailersjåfør fordi Christian Ringnes har sendt feil bilde til Polen.
Kjæler med sine malerier
«Jeg har ikke sans for sympati. Det er det for sent å snakke om», sier Odd Nerdrum i en av flere interessante monologer. Han er klart best når han får snakke alene med kamera. Offerrollen er så stivnet at det ikke er mulig å endre retningen på bitterhetens lavastrøm.
«Familien Nerdrum» er en koselig reality med en hardtarbeidende, eksentrisk og strålende kunstner i sentrum. Foto: NRK
Negative kritikere og langvarig rettsforfølgelse kan ikke overskygges av suksess. Den hardtarbeidende Odd Nerdrum er tatt ut til Høstutstillingen mer enn et dusin ganger, uten at det nevnes da han liksom-overraskende får plass i det gode selskap i en av episodene.
Denne repeterende klagingen fører til at andre scener sprudler. Det gir serien en befriende dynamikk. «Jeg skjønner nesten ikke at jeg har malt det! Det er så vakkert». Odd Nerdrum sitter på en stol utenfor låven sin i Stavern. Barna hans bærer ut nærmere 30 av hans verker. De skal stilles ut på museum for moderne kunst i Polen.
Den 80 år gamle kunstneren får en minieksplosjon av ufiltrert lykke. I noen minutter er det bare den gamle mannen og maleriene, kunstneren og hans verk som formelig kjærtegner hverandre. For en gangs skyld er Odd Nerdrum bare en kunstner i kjortel som digger sitt eget livsverk.
Odd og Turid Spildo Nerdrum holder åpent hus for familie og studenter i «Familien Nedrum». Foto: NRK
Odd Nerdrum, hans kone Turid Spildo, Bork Spildo Nerdrum, Öde Spildo Nerdrum og Aftur Spildo Nerdrum på svabergene nedenfor gården i Stavern. Foto: NRK
Blant kunstnere og noen dyr. Foto: Agnete Brun / NRK
Koselig reality, men skyer lurer på NRK-horisonten
Bak klagesangen om slemme byråkrater og et samfunn som visstnok hater Nerdrum, er «Familien Nerdrum» en koselig reality med en hardtarbeidende, eksentrisk og strålende kunstner i sentrum.
Familiemedlemmene får skjermtid etter hvor tilgjengelige og åpne de er. Rampelysentusiasten Öde tar og får mye plass. Aftur reklamerer for diktkvelder og det søte ekteskapet med Daniel. Bork driver med en podkast som virker å ha engasjert serieskaperne like lite som seerne.
Myndin får en nydelig opprinnelseshistorie av mamma Turid. «Myndin er som en katt. Hun kommer og går uten at du merker det.» Dette pirrende innsalget følges dessverre ikke opp og blir én av flere uforløste historier.
Med tanke på NRKs noe svekkede troverdighet i formidling av familiehistorier, etter kritikken mot «Bamsegutt» og «Team Ingebrigtsen», lurer det noen skyer over den reality-vennlige gården.
Datteren Nora Ceciliedatter Nerdrum fortalte i «Sommer i P2» om hvor fraværende faren var fra hennes barndom. Hennes ganske så harde portrett av faren kaster skygger over seriens fremstilling av gården som et idyllisk og artig forsøk på å leve i fortiden.
Det understreker en slik series emosjonelle agenda: koseliggjøre hovedpersonen. Det skjedde med Ozzy, og det gjøres med Odd Nerdrum. Hans offerrolle skal folkeliggjøres og selges. Den planen lykkes serien med.
