Å dramatisere Diego Maradonas liv er ingen lett oppgave. Ikke fordi det er vanskelig å finne vendepunkter, nedturer eller klimaks. Det er heller omvendt.
Livet til den argentinske fotballguden hadde den ene perfekte dramakurven etter den andre. Fattig oppvekst. Tidlig stjernestatus. Dumpet fra VM-troppen i 1978.
Nedsablet og ydmyket i VM 1982. Kaptein da Argentina vant VM i 1986. Hærfører da England ble feid av banen med dribleraid og Guds hånd. Massive kokainproblemer. Mafiavenner. Kjærester og barn på alle kanter. Dopingutestengt fra VM i 1990. Kjøret gikk hardt frem til motoren stoppet 20. november 2020.
Livet til Diego Armando Maradona gjør seg kanskje best som dokumentar. Det viser den nye argentinske serien Maradona: En velsignet drøm.
Nicolás Goldschmidt (t.v.) spiller Diego Maradona som barn i «Maradona: En velsignet drøm». Her fra barndommen som lovende fotballspiller. Foto: Prime Video
Det betyr ikke at Maradona: En velsignet drøm ikke er verdt å se. De fleste fortellinger om Diego Maradona blir interessante fordi de handler om ham. Vi møter først en rørete Maradona på stranden i Argentina. Han er rundet 60, tykk og hjertet banker som et fuglehjerte. Han har tatt overdose på kokain.
Vennene nekter den unge legen å ringe til ambulanse, for da kommer også paparazzier. De får ham til sykehuset via seige omveier. Der faller legenden i koma. Allerede her skiller serien seg fra den strålende dokufilmen Diego Maradona.
Der dokumentaren begynner med en vill biljakt gjennom Napolis gater på 80-tallet (perfekt tonelagt av norske Todd Terjes bilkjingsanthem «Delorean»), går Maradona: En velsignet drøm rett til den vonde tiden. Det er koma, død, familiekrangel, mediekaos og – selvsagt når Maradona er involvert – politikk. Disse bildene fra 2020 er medrivende.
Nazareno Casero spiller Diego Maradona i fotballspillerens storhetstid i den nye serien «Maradona: En velsignet drøm». Foto: Prime Video
Tam presentasjon av gamle dager
Fortellingen fra nyere tid viker etter hvert vei for historien om Diegos barndom, oppvekst og vei til status som tidenes fotballspiller. Stemningen er trivelig og nostalgisk. Narrativet er tydelig. Bit for bit presenteres vi for Diegos eksentriske egenskaper. Sinnet. Genialiteten. Naiviteten. Egoismen. Ansvarsfølelsen.
Alle disse idiosynkrasiene gjør han til det komplekse mennesket han i tidlig alder ble. Likevel blir det en tam presentasjon av Diego Maradonas’ tilblivelse. Gjennom episodene tar jeg meg i å ville tilbake til etterspillet. Ikke fordi jeg vil se en døende Diego, men fordi dramaet rundt hans død pirrer i større grad pirrer nysgjerrigheten. Hva skjedde? Hvem var involvert? Hvem tok hvilke avgjørelser? Kunne Maradona vært i live?
Andre har presentert Diego-dramaet bedre
Historien om fotballspilleren og mennesket Diego Maradona er utsøkt fortalt av de beste i faget. Dokumentaren Diego Maradona (kan sees på NRK TV) er mesterlig. Svenske Erik Niva leverte podkast for evigheten med sin spesialepisoder av When We Were Kings rett etter Maradona døde. Den norske forfatteren Nils Henrik Smith har gjort noen av sine beste skriverier om Maradona. Noe av det kan du finne i Josimars spesialutgave for å feire Maradonas 60-årsdag, men sjekk også Smiths nekrolog i Dagsavisen.
Maradona: En velsignet drøm klarer ikke å matche disse dokumentarene, podkastene og artiklene. Som sagt, livet hans var nok for vilt til å bli løftet av en dramatisering.
Derfor burde denne serien konsentrert seg om kontroversene og konfliktene etter fotballgudens død. Da kunne Maradona: En velsignet drøm i stedet blitt en av årets mest spennende krimserier.
