Ikke hett nok, Benares

– Huff. I dag skal det smake med noe varmt og godt krydret, sier Bordvenninnen idet vi hutrer oss nedover Tordenskiolds gate. Forbi Mahayana og Foodie, i retning Benares.

– Jeg husker du fikk en nydelig lammerett her, sier hun.

Familien Singh har drevet restaurant i Oslo i 30 år. De står også bak New Delhi, Listen to Baljit og Holy Cow ved siden av Benares. Vi skimter familiens overhode lenger inne i lokalet idet vi blir vist til bordet.

Selve restauranten ser ut som sist vi var her, men menyen er pusset opp. Man har blant annet utvidet med et par tidsriktige retter.

– Det var forresten «naboen» på Rådhusplassen, Der Peppern Gror, som var først ute med å introdusere street food da de åpnet for snart fem år siden. Nå følger steder etter, blant annet Theka på Grünerløkka og Listen to Baljit ved Solli plass, sier Bordvenninnen.

Selv om en Mulligatawnysuppe hadde passet bedre til været, starter vi med gol gappe og kylling kati-rull fra street food-menyen.

– De kaller det for indisk tapas, ser jeg, sier Bordvenninnen, som gleder seg til gol gappe-bollene. – Man må huske spise dem hele for å unngå søl, det lærte vi på Der peppern gror.

Før man popper de løvtynne, lunkne selmolinabollene i munnen, heller man litt av tamarindsausen og mintdressingen inn i dem. De vi får på Benares er blant de tynneste hittil, så det blir dessverre litt søl.

– Det er godt jeg lente meg over tallerkenen, sier Bordvenninnen.

Kylling kati-rullen kommet pakket inn i sølvfolie og ligner en rullekebab, men med et tørt, sprøtt brød rundt de grillede kyllingbitene. Bordvenninnen synes de mangler smak, så hun tar ekstra dressing på.

Selve kyllingen er saftig, men retten som helhet er ganske anonym.

Den rykende tikka-kyllingen kommer rett fra tandoori-ovnen sammen med grønnsaker, en rund, velkrydret saus og en frisk salat ved siden.

– Et par biter er tørre i kanten, men sausen er rund og god på smak, selv om den mangler sting. Jeg ba om medium pluss, sier Bordvenninnen.

Min lam rogan josh putrer i en glohet gryte, men servitøren eller kjøkkenet har ikke fått med seg at jeg har bedt om å få den sterk. Den er nærmere medium styrkegrad, noe Bordvenninnen kan bekrefte.

– Det minner om maten vi fikk på Khushi på Grünerløkka, der de også holdt igjen på chilien, sier hun.

Men selve lammet er mørt, bortsett fra en bit som er seig å tygge, så den blir diskret plassert under litt ris på tallerkenen.

Desserten, gulab jamun, er en grei, søt avslutning, dandert med frukt og bær. I løpet av måltidet har det kommet flere gjester, blant annet et større selskap som krever mye oppmerksomhet fra servitøren.

Vi får etterhvert kontakt og ber om regningen. Prisnivået er rundt det man betaler i denne delen av byen, men i dag er vi skuffet over hva vi har fått.

– Maten har for ujevn kvalitet sett ut fra prisen, sier Bordvenninnen.

På tross av at man har pusset menyen er Benares fremdeles et klassisk indisk spisested med tradisjonelle retter.

– Dette er et greit sted å ta med folk som liker indisk mat, men som ikke vil ha den for sterk, sier Bordvenninnen.

Benares er et behagelig sted med hyggelig service, men hvis man vil ha mat med mer futt og enda mer spennende utvalg, er både Der Peppern Gror og New Delhi gode alternativer i nærheten.