Historien om Spotify er spennende og lærerik

Gjennom 00-tallet jobbet jeg for et magasin som dekket musikkbransjen. Det største som skjedde var platebransjens utfordringer da CD-salget begynte å stupe. Trusselen var The Pirate Bay og andre ulovlige nedlastningssider.

Jeg husker bransjemøtene hvor eksterne aktører presenterte fremtidsvisjoner. Desperate markedssjefer himlet med øynene over digitale løsninger som skulle redde bransjen. «Skjønner dere ikke at CD-plater og våre rettigheter er verdt noe? Kommer dere her og sier dere skal frelse oss fra arvesølvet vårt?» Irritasjonen var like stor som lønningsposen de var vant til.

Jeg husker også da en kollega – han som alltid var først med ny teknologi – viste meg en betaversjon av en svensk nettside som het Spotify. Min første tanke var wow, dette kan ikke være ekte. En lovlig spiller uten forsinkelser eller annonser for porno? Det kan ikke være mulig! Min andre tanke var at dette var fremtiden. Selv om platesamleren i meg strittet mot tanken på å ikke eie musikken selv.

Disse møtene mellom fortid og fremtid er gjenkjennelig fremstilt i «The Playlist». Historien om Spotify er kompleks. Gjennom seks episoder klarer serien å formidle den på enkelt vis. Det er spennende. Ofte er det morsomt. Aller mest overraskende er det at serien er lærerik.

Spotify ga bransjen inntekter som til slutt matchet det de fikk fra CD-salg i storhetstiden. Innovatøren Daniel Ek og hans team lagde publikumsvennlige løsninger som taklet punkete oppviglere som The Pirate Bay ut over sidelinjen. Teknologi revolusjonerte musikkbransjen. Spotify forsto behovene i den nye verdenen.

Plateselskapene fikk eierandeler. Direktørene beholdt jobbene. Pengene rullet inn. Selskapene børstet støv av uniformen. Bransjeordenen var gjenopprettet. Var alle glade? Nei.

Støvet fra bransjens blazer drysset ned på ofrene etter krigen. I jakten på å sikre inntekter, glemte Spotify og musikkselskapene å lage en bærekraftig modell for andre enn de største artistene. Eller, som «The Playlist» ofte hinter om, de brydde seg ikke om artistene.

Formmessig gir «The Playlist» seg selv en utfordrende oppgave. Den bytter ut lineær fortelling med å se samme historie fra forskjellige ståsted. «Det var ikke slik det skjedde», sier de involverte før de gir sin versjon. Seere vil kjenne igjen grepet fra utroskapsdramaet «The Affair» eller fjorårets ridderthriller «The Last Duel».

Den første episoden gir oss Daniel Eks start som nyrik gründer. Han har solgt en annonseløsning, og planlegger neste oppfinnelse. Ek ser at ulovlige nedlastingssider har for mange hinder for lytteren. Han lager Spotify.

Så sender «The Playlist» stafettpinnen til biroller. Hver av dem blir hovedperson i sin episode. Advokaten. Plateselskapssjefen. Koderen. Investoren. Den siste episoden leverer en overraskende tvist på det hele når artisten omsider får ordet.

Den norske regissøren Per Olav Sørensen har fortalt mange historier for Netflix. Første sesong av «Hjem til jul» ble nesten en norsk «Love Actually». «Quicksand» var en skremmende moderne forstadsthriller. «Arvingen» er muligens starten på en stor norsk strømmefranchise. Sørensen er sjelden spektakulær, men alltid grundig. Historien blir fortalt. Den norske regissøren får jobben gjort.

I «The Playlist» lykkes han med å ta neste steg. De forskjellige blikkene på historien mikses smart av Sørensen og manusforfatterne Sofie og Tove Forsman. Fortellingene støtter opp den samme historien. Sammen presenterer de teknologi på pedagogisk og gøyalt vis.

«The Playlist» bobler over av energi når koderen Andreas Ehn får fortelle om den tekniske utviklingen av spilleren.

Innsigelsen er at grepet med flere blikk blir dratt for langt. Taktskiftet kunne kommet tidligere. Noen av scenene er også simplifisert på en slurvete måte. Som serieseer i 2022 kjøper jeg at handling slås sammen. At milliardæren Daniel Ek overfladisk avgjør strategi på vei inn til et møte med det amerikanske senatet biter jeg derimot ikke på. Slike scener er tidvis laget av puslespillbiter som bare nesten passer.

I en serie fylt av gode karakterer, faller også Agnes Kittelsen som svorsk strategiadvokat gjennom. Rollen hennes blir påklistret i en sekvens av serien som egentlig er veldig interessant.

Flere av skuespillerne styrker derimot historien. Den unge svenske stjernen Edvin Endre er fornøyelig som selvsikre, utålmodige Daniel Ek. Med subtilt kroppsspråk billedliggjør han Eks vei fra slurvete kledd nerd til tech-milliardær i Moncler-boblevest. Ved hans side er den hyperaktive investoren Martin Lorentzen viktig. Han går gjennom en spennende endring. At flere av karakterene forsvinner ut av historien kunne vært irriterende. I stedet understreker det et av seriens poeng. Egg knuses når omelett lages.

Slik får serien også en moral som er like banal som viktig. «The Playlist» understreker at løsninger som gjør hverdagen lettere for oss ikke alltid er det beste for de som leverer innholdet vi elsker.

«StartUp» er en fengende berg-og-dal-bane-historie fra tech-bransjen. Gründerentusiasme. Investorkapital. Gategjenger. Voldelig Miami-mafia. Alt kokes til en gryterett. Midt i står Adam Brody (han joviale fra «The O.C.») og Otmara Marrero (ukjent, men kul skuespiller fra Miami) med en plan om å bli rike.

De lanserer Bitcoin-konkurrenten GenCoin. Da må de forholde seg til den korrupte FBI-agenten Phil Rask. Han spilles vilt usympatisk av Martin Freeman i toppform. Wayne Knight, kjent som Newman i «Seinfeld», spiller en annen slesk rolle du ikke vil gå glipp av.

Når Moritz Zimmermann blir dumpet av kjæresten, snus tenåringslivet opp ned. Han oppdager at hun har lagt sin elsk på ecstasy i løpet av et USA-opphold. Løsningen enkel: Han kjøper piller til henne. Det går ikke helt som planlagt. Før Moritz vet ordet av det, er han blitt en av Tysklands største narkolangere via dark web.

Serien er utrolig nok basert på en sann historie. I 2015 arresterte politiet i Leipzig en 20 år gammel mann. Da politiet raidet leiligheten til moren hans, fant de 314 kilo narkotika kokain, ecstasy, LSD, marihuana og amfetamin. På mannens soverom fant politiet 48.000 euro. Alt var kjøpt og solgt via internett.