«The Naked Gun» er et bevis på at man kan spøke med alt igjen

Da jeg så at de skulle lage en ny versjon av Leslie Nielsens «The Naked Gun» fra 1988, var første tanken: Hvorfor?

Du kan mene mye om vill slapstick med en dose lytehumor, men filmen er komediegull. Jeg så den igjen her forleden, og den får meg fortsatt til å le.

Filmen er så langt unna det politisk korrekte som det er mulig å komme. Tissehumor, sexisme, teite filmreferanser og helt absurde voldsinnslag går hånd i hånd. Scenen hvor Leslie Nielsen og Priscilla Presley kommer leende ut av kinosalen etter å ha sett krigsfilmen «Platoon», er fortsatt hysterisk.

Filmen har en humor som hele tiden beveger seg på kanten av det akseptable. Det er fare for at generasjon Z vil sette hojicha-teen i vrangstrupen.

Humoren til manusforfatterne Jerry Zucker, Jim Abrahams og David Zucker var noe helt eget. «Hjelp, vi flyr!» (1980), «Top Secret» (1984) og «Naked Gun»-filmene var bygd over dum og politisk ukorrekt humor.

Dagens humorister har lenge snakket om at man ikke kan spøke med noe uten at folk føler seg krenket. Er 2025-versjonen et eksempel på at pendelen svinger tilbake og nå kan du spøke med alt igjen? Det kan nesten virke slik.

Nye «The Naked Gun» er smartere enn jeg trodde den skulle være, men er den like morsom? Ikke helt, men regissør Akiva Schaffer og produsent Seth MacFarlane leker seg i et avansert metalandskap. De har kuttet ned på slapstick-sketsjene og skrudd opp referanseleken. Dialogen er mer enn tåpelige one-liners som er blitt så vanlig i actionfilmer. Den er genuint morsom og føles ikke påklistret.

I mine øyne mangler actionsekvensene litt spenstig og leken galskap samt flere absurde elementer. Det til tross for at du får Liam Neeson, som spiller sønnen til den legendariske detektiven Frank Drebin, i jordbærtruse og skjørt. Du kan nesten ta og føle på at filmskaperne har holdt tilbake og tenkt: Stopp, ellers blir det krenkorama!

De treffer likevel blink med den tørre, uttrykksløse humoren. Historien finner ikke opp kruttet, men den fremstår heller ikke som nostalgisk oppgulp. Det virker som om de har gått inn for å ikke bare lage en vill komedie, men en god film. Skurken er selvsagt blitt en tek-milliardær med skumle planer om apokalyptisk inferno. Drebin kjører elbil, finalen foregår i Ponzi Scheme Arena og femme fatalen er smart.

Her må Pamela Anderson få ros. Hun har gått fra å være sexsymbol i «Baywatch» til å fremstå som en tøff dame som ikke lar seg tråkke på. Beth, som hun heter i filmen, setter raskt Drebin på plass. Det er komediegull.

I noen scener høres hun og Neeson ut som den verste parodien på Humphrey Bogart og Lauren Bacall. Montasjen hvor de er nyforelsket og har trekantsex med en snømann, er hysterisk festlig. Det er selvsagt en latterliggjøring av julefilm-snakkisen «Hot Frosty». Anderson har både selvironi og komisk timing. Noen av sexvitsene blir mer tåpelige enn morsomme, men slapp helt av, Frank Drebin jr. er ikke blitt helt woke.

Film- og TV-referansene er det altså mange av. Drebin har sterke meninger om «Sex and the City» og viser seg å være verdens største fan av «Buffy the Vampire Slayer». De spøker med woke-, feminisme- og mangfoldsdebatten uten faktisk å gjøre narr av den. Det er godt gjort.

«The Naked Gun» er et etterlengtet avbrekk i en komediesjanger som har lidd av traust humor. Filmen er akkurat så dum og teit som vi forventer. Kritikere blir ofte beskyldt for å være surpomper, men vi humret godt på pressevisningen.

Den herlige kjemien mellom steinansiktet Neeson og vittige Anderson gjør 2025-versjonen forbausende fornøyelig og morsom.