200 på Grünerløkka føles som et studentersamfunn for voksne

Den nye restauranten og baren 200 har de tre viktigste tingene for å lykkes: location, location, location. Her er vi tett opptil Løkka-gryten og med noe så sjelden som nær-utsikt til Sofienbergparken.

Det store, luftige lokalet er gjort direkte koselig på grunn av et HF-student-aktig interiør. En tønne som bord, lampetter, gamle tremøbler og tepper gjør stedet lunt. En deilig kontrast til alle disse beige trefinér-bekledde stedene som føles som entreer. 200 går for å bli et slags nabolagssted.

Menyen er liten, men tilbyr noe for enhver. Schnitzelen er allerede godt kjent, skal man tro mine sosiale medier. Deilig å se at de også har dagens vegetar.

Vi har sagt ja takk til litt østerriksk musserende – sekt – i glasset. Det en Loimer Extra Brut vi sitter og nipper til. Den er fruktig og frisk, en digg start på kvelden.

Menyen er ingen stor bibel, men inneholder noe for enhver. Den er delt opp etter varm og kald snacks, oster og skinker, sideretter (mest potetrelatert) og «big stuff». I sistnevnte kategori finner vi både schnitzel, en fiskerett og altså en vegetarrett.

Vi legger frem våre spiseplaner for servitøren og får avslag – det blir altfor mye mat! Åh, godt å bli geleidet. Vi går for aranchini til forrett.

De italienske, friterte risballene er ganske små, to munnfuller. Frityren er sprø, og spekeskinken som ligger på toppen er et deilig, salt stikk. Fyllet er av sopprisotto. Den er god, men mangler noe kraftsmak. Vi kunne også tålt litt mer ost. Ballene ligger på en sitrusaktig aioli, som balanserer de fett-tunge kulene.

Det er rolig i lokalet, og med deilig, jazzede musikk får jeg lyst til å bli her lenge. En perfekt spot for de som vil sitte i fred og nyte en ettermiddag.

Atmosfæren minner meg om studentbarene jeg pleide å gå til. Her dømmer ingen deg om du knuger på et glass i mange timer eller bare sitter og leser.

Vi har selvsagt gått for schnitzelen. Ansjosen må man spørre om å få på siden. Det er nok klokt da mange er litt pysete når det kommer til den smaksrike fileten. Men både vi og servitøren glemte helt å spørre om ansjosen, her gjelder det å følge med.

Kjøttstykket er enormt. Frityren er lett og sprø, med god smak. Gremolataen på toppen har perfekt syrlighet som kontrer godt til den fete retten.

Så til kanskje en av årets beste potetsalater? Her er det ikke spart på noe når det kommer til sennep. Den er lett og urtete, men også kremete. En balansegang mange mislykkes med.

Til hovedrettene har vi gått for en hvit burgund (det blir jo sjelden feil) fra Domaine de Montille. 200s vinkart har ingen likheter med en studentbule. Det er raust, her kan man nerde seg ned i mang en edel dråpe.

Vegetarretten er gratinert artisjokk med hvitløksbrød. Det er ikke så ofte vi får servert denne juvelen av en råvare i Oslo, så det er et pluss i seg selv. Retten er liten, men det er reflektert i prisen på 175 kroner.

Artisjokken kan ofte oppleves litt bitter, men en kremete saus balanserer dette godt. Som tilbehør har vi fått en litt basic baguette. Denne retten kunne vært hevet et par hakk ved å heller servere et godt surdeigsbrød til.

Det snør lett utenfor, det frister å bli sittende. Så vi blir. Det går litt tid før noen spør oss om dessert, men da får vi til gjengjeld god hjelp med drikkevalget. Vi ender opp med et glass sherry hver, ved siden av en slags sjokoladepudding med karamell og multe. Jeg sier en slags, for den var langt mer kremete i konsistensen enn en pudding.

Først til det gode: Sherryen er enestående. Den er fra produsenten Ximénez-Spínola. Navnet er Solera 1918 og kommer av metoden med å tilføre ny vin hvert år. Denne vinen ble altså påbegynt i 1918.

Den har nydelige toner av sjokolade, karamell og noe kaffe. Den er søt og konsentrert med en god, herlig lengde. Jeg har funnet neste års julegaveønske!

Nå til litt kritikk: Desserten er litt kjedelig. Sjokoladen er ikke spesielt fyldig, karamellen og multen har for like toner og gjør at smaksbildet mangler kontraster. Her ville jeg heller hatt røde bær.

Så – dropp desserten og avslutt det hele med et glass sherry!