Hva er sant om mannen som forfulgte Abba-sangeren?

Historien er knapt til å tro: Nederlandske Gert van der Graaf (57) er så besatt av Abbas Agnetha Fältskog at han lærer svensk, flytter inn i et hus rett ved henne og angivelig innleder et kort forhold til den verdenskjente sangeren på slutten av 90-tallet.

Senere går Fältskog til sak mot ham, og han blir utvist fra Sverige i to år.

Men hva er sant og hva er løgn av det van der Graaf forteller?

I dokumentaren «Take a Chance» får han komme til orde, men samtidig nekter Fältskog å uttale seg. Det er problematisk.

Både fordi dokumentaren dermed ikke kan avsløre noen virkelig sannhet, og fordi offeret, Fältskog, igjen får oppmerksomhet rundt sin forfølger.

Van der Graaf var åtte år da han så Abba på TV for første gang. Mens den vakre blondinen Agnetha Fältskog synger «my faith is to be with you», formes akkurat den oppfatningen i den unge guttens hode.

Akkompagnert av et raust arkivmateriale med Abba-klipp, får vi høre van der Graaf fortelle om hvordan barndommens idoldyrking formet ham. Intervjuene med gamle klassekamerater er hjerteskjærende: De husker ham rett og slett ikke(!).

En psykolog ville nok valgt å dvele lenge ved denne ensomme guttens formative år, men dokumentaren vil raskt videre. Van der Graaf er ikke interessant i seg selv. Det er hans forhold til Fältskog som gjør at han blir av interesse.

På et ganske underlig svensk forteller denne ganske underlige mannen om hvordan han tiår senere reiste til Sverige i sin nyinnkjøpte svenske bil for å finne sitt livs utkårede.

Ifølge ham selv, var det en tilfeldighet som gjorde at han fant ut hvor Fältskog bodde.

Den svenske musikkjournalisten Fredrik Strage er en av ekspertene i dokumentaren, og han kjøper ikke alt van der Graaf forteller.

Siden Fältskog er taus, har nok regissør Maria Thulin valgt å vinkle dokumentaren mot fenomenet «stalker» (det å sykelig forfølge et annet menneske), og van der Graafs besettelse i særdeleshet.

Det er fascinerende å se et menneske fortelle, samtidig som man hele tiden må vurdere hans troverdighet. Jeg lurer også på om van der Graaf heller burde vært beskyttet mot seg selv.

I år 2000 vinner Fältskog saken mot van der Graaf. Men rett etterpå slipper han bomben: Han hadde angivelig vært kjæreste med Fältskog!

Bevisene van der Graaf kan vise til er et bilde av de to sammen i hans hus i Sverige og noen brev.

Jeg skulle ønske dokumentaren forsøkte å finne ut litt mer om bevisene.

«Take a Chance» er et nærbilde av en stalker, en film om fankultur og en fargerik hyllest til Abba. Selv jeg som ikke er fan, blir sjarmert av den unge Fältskog og imponert over gruppens enorme suksess verden over.

Van der Graaf har samtaler med en psykolog, og vi får en rekke eksperter fra politi- og rettsvesen som forteller om hvordan en stalker tenker og handler. Disse ekspertene sier meg ikke så mye nytt.

Det er også lett pinlig når noen av Abba-kjennerne spiller kunstig overrasket når de får høre om nederlenderens forhold til Fältskog. Dette visste de fra før.

Spørsmålet dokumentaren ikke kan svare på, er hvorfor Fältskog overhodet lot denne mannen komme inn på seg. Ville hun bare være hyggelig mot en litt stakkarslig nabo? Eller ble hun, som han påstår, forelsket? Noen av brevene kan tyde på det. En ting er det i hvert fall ingen tvil om: Fältskog ønsket aldri å se ham igjen.

Nesten tretti år etter det angivelige forholdet, sitter van der Graaf i Nederland, fortsatt like betatt og besatt. Det er et sørgelig skue, men man minnes også på at han har trådt over enhver naturlig grense for å møte sin heltinne. Over 300 brev har han sendt henne, for Fältskog må det ha vært et helvete. For oss andre er det en utrolig historie.

Dokumentaren må balansere mellom mulig fiksjon på den ene siden og manglende fakta på den andre. Helst burde den ha kommet opp med noen egne avsløringer, men den gir seeren et komplekst psykologisk portrett, kombinert med en fargerik Abba-hyllest.