Et engelsk ektepar lever en stille tilværelse i Frankrike. Livet er anonymt. De er fattige. Kjærligheten holder livet gående.
Politiet i Mansfield i Nottighamshire får tips om hvor de er. Politiet blir fortalt at de skal ha begravd Susans foreldre i hagen. Etter noen spadetak får politiet bekreftet tipset. Paret kommer hjem for å forklare seg. Dette var da bare en misforståelse?
«Landscapers» er historien om Susan og Christopher Edwards. I 2014 ble de dømt for drapene på Patricia og William Wycherley.
Reisen hjem er laget som en miniserie på fire episoder. Det er noe av det mest fascinerende du ser på den lille skjermen på tampen av 2021. Mye på grunn av de forbløffende gode skuespillerne som gestalter Susan og Chris.
Oscar-vinner Olivia Colman og Cannes-vinner David Thewlis har hovedrollene i «Landscapers». Duoen spiller Sarah og Christopher Edwards, som vender tilbake til England da politiet mistenker dem for å ha drept hennes foreldre. Foto: Stefania Rosini/HBO Max
Olivia Colman henter skuespill fra øverste hylle
Olivia Colman er i senere år kjent for mange som Dronning Elizabeth i sesong tre og fire av «The crown».
I «Landscapers» henter hun sitt beste, mest nyanserte spill fra øverste hylle. Som den fragile og usikre Susan er hun seriens akse; en karakter alle andre dreier rundt.
Hun drømmer seg bort i Gérard Depardieu og Gary Cooper, mens ektemannen får dyp kjærlighet og streng forakt når situasjonen kaller på det. Hun forteller til en utnevnt advokat at hun og Chris har «done something rather silly». Det nervøse smilet er alltid på lur.
David Thewlis («Naked») er tilsvarende tredimensjonal som tålmodige, men lett narsissistiske Chris. Sammen er de så gode at man glemmer tid og rom og bare vil se dem sammen.
«Succession»-skaper Jesse Armstrong (som for øvrig ga Colman hennes gjennombrudd i komedieserien «Peep show» dro nylig frem «Landscapers» som eksempel på en serie hvor skuespillerne umiddelbart låser seerne fast til en fortelling, uavhengig av om vi egentlig tror på det vi ser eller ikke.
Olivia Colman og David Thewlis er fabelaktige. Foto: Stefania Rosini
Er det ekte? «Landscapers» leker med krimsjangeren
For skal vi tro på det vi ser? «Dette er basert på en _ _ _ historie» sier åpningen av «Landscapers». Er det fakta eller fantasi? Dramatisering av ekte krim eller tolkning av hendelser? Kan vi egentlig vite hva som har skjedd? «Landscapers» leker bevisst med disse spørsmålene.
Regissør Will Sharpe lar scener fra forskjellige land flyte over i hverandre. De blasse bildene fra parets leilighet i Frankrike byttes ut med glorete, oppstilte teaterscener. David Thewlis er plutselig inne på politikontoret for å lese høyt fra et brev han har sendt politiet.
Dermed blir det så tydelig at serien ikke påberoper seg å være hard dramatisering av «true crime».
«Landscapers» er noens idé av hva som kanskje har skjedd. Svaret på spørsmålet om vi skal tro på det vi ser, ender opp med å bli om det egentlig er så nøye?
«Landscapers» er et ypperlig eksempel på hvor stor seriekunst det kan bli når ambisiøse artister med skarpt blikk får leke seg med hendelser.
Spennende og morsom
På toppen av det hele er «Landscapers» også riktig så spennende. Hendelsesforløpet er ikke veldig kjent, så når vi loses gjennom livene til Edwards-ekteparet sitter man fremst på sofakanten.
Det engelske politiet er også skrevet som noen rappkjeftede, gøyale karakterer. DCI Tony Collier spilles hysterisk av komikeren Daniel Rigby. Det gir «Landscapers» et ekstra anstrøk av underholdning og komikk.
Det gir også farge til Colman og Thewlis’ søknader om å vinne alle seriepriser som finnes for 2021.
