Brytningstider er gull for TV-drama. Se bare på «Lykkeland», hvor oljerikdom og amerikanske gladlakser bryner seg på bedehus og norsk lokalpatriotisme. Den mest spennende omveltningen i nyere norsk historie skinner når den blir dramatisert og filmet.
Slike historiske settinger ble også brukt til stor underholdning av «Downton Abbey»-skaper Julian Fellowes. I sesong på sesong fulgte vi Crawley-familiens indre liv på godset i møte med ytre trusler. Titanics forlis, mellomkrigstidens ulmende revolusjoner, verdenskriger og det som verre er. «Downton Abbey» ble til en seriesuksess som fremdeles herjer i kinosaler og på strømmetjenester.
Carrie Coon og Morgan Spector har sterk kjemi som oppkomlingene Bertha og George Russell i HBO Max-serien «The gilded age». Paret forsøker å komme seg inn i de fasjonable sirkler i New York på 1880-tallet. Foto: HBO Max
Nyrike oppkomlinger og gamle plantasjepenger
Derfor er det ikke så rart at Fellowes kopierer oppskriften når han flytter scenen over Atlanterhavet. «The gilded age» er lagt til New York 1883, byens gylne tid. Byens ekspansjon fra nedre Manhattan til Central Park er i gang. Nyrike forretningsmenn slår seg ned på Fifth Avenue.
Der spankulerer de side om side med gamle formuer som drypper diskret av slaveblod og bitterhet over tapt borgerkrig. Unge kvinner debuterer i selskapslivet. Gamle hemmeligheter ramler ut av dype mahogniskap.
Arbeiderklassen koker hummer på de rikes kjøkken, men lager like stort interndrama som finfolket i sine ballsaler. Og siden Julian Fellowes kan sitt seriehåndverk til fingerspissene, er det vanskelig å ikke bli revet med av «The gilded age».
Styrtrike enke lar seg ikke lett imponere
Ground Zero for «The gilded age» er krysset der 63. gate møter femte aveny i New York. George Russell og konen Bertha har bygget et vanvittig palass av et hus, inspirert av Versailles og europeisk storhet.
Det ambisiøse paret imponerer likevel ikke Agnes van Rhijn, den styrtrike nederlandsk-amerikanske enken som bor over gaten. Hun deler hus med sin noe mindre bistre søster Ada. Snart får de besøk av niesen Marian. Hun er pengelens etter faren etterlot seg gjeld og løgner. Agnes er fremdeles rasende på sin nå avdøde bror. Med i Marians reisefølge er afroamerikanske Peggy, som drømmer så hardt om forfatterkarriere at hun har brutt med sine sta, stolte far i Brooklyn.
Agnes Van Rhijn (Christine Baranskias) er ikke lett å imponere. Her sammen med Ada, spilt av Cynthia Nixon. Foto: HBO Max
Formelen fra «Downton Abbey»
«You belong to old New York, my dear, and don’t let anyone tell you anything else», sier Agnes til nyankomne Marian. Hun skuler over gaten mot oppkomlingene i Russell-familien. Dramaet tilspisser seg raskt. George Russells innbydende smil skjuler en hensynsløs forretningsmann uten en skruppel i kroppen. Konen Bertha er like nådeløs i selskapslivet hun har forbannet seg på å bryte seg inn i.
På begge familiers kjøkken smeller sladderen mellom veggene, og den ene etter den andre avslører sine ambisjoner og planer. For hver scene faller en ny Downton Abbey-brikke på plass. Den rause hussjefen. Den konspirerende tjenestepiken. Unge tjenere som er like flørtende som de er naive.
Elegant miks av tragedie og komedie
Dramaturgisk er det altså minimalt med overraskelser. «The gilded age» ser også ut slik et periodedrama skal. Kjolene er fargesprakende og hattene er så høye at man nesten bør ha oppreist IMAX-format for å se hele pryden.
Hestehovene klaprer over New Yorks brostein. «Jeg har ikke vært begeistret siden 1865», sier Agnes lakonisk og søker om å overta rollen som TV-bransjens røffeste etter grevinne Grantham.
Brutal business bretts ut, men står side om side med en kostelig sekvens hvor husholdningenes herrer sammenligner fransk og engelsk måte å dekke et bord på. «The gilded age» er fylt til randen av disse nytelsene av noen velskrevne scener som bygger karakterer og gir rom for fengende plott.
God kjemi
«The gilded age» har tross forutsigbarhetene ingen problemer med å holde på seeren. Serien veksler elegant mellom stormende drama og lettbent komedie. Tragisk selvmord følges opp av en komisk hundeforsvingssak. Kjøkkenhumor avløses av oppsigelser. Alt til subtil aproposmusikk like effektiv som når Kevin går storøyd gjennom de samme gatene i «Alene hjemme 2».
Morgan Spector er kjent fra «Homeland» og Carrie Coon gjorde «The Leftovers» til en av siste tiårs beste serier. I «The gilded age» skaper de stor kjemi. Han er herlig karismatisk som George Russell, en robber baron som knuser alle på sin vei til å bli USAs store jernbanemagnat. Hun bærer sine hemmeligheter og drømmer bak den mest fremoverlente fasaden New York-entusiaster har sett siden Joe «Broadway-Joe» Namath hentet hjem Super Bowl-trofeet for Jets.
Vellaget utgave av kiosklitteratur
Er det noe i «The gilded age» som krever en dose høylytt New York-kjefting? Egentlig ikke, men det er lov med litt streng pekefinger i noen retninger. Flere av episodene er for lange. Jeg kunne tenkt meg flere referanser til New Yorks eksplosive utvikling i den gylne tiden som var 1880-tallet.
Bildet som tegnes av post-borgerkrig-rasisme er like tydelig og handlingsdrivende som resten av serien. Man kan knapt komme lenger unna «The Underground Railroad» enn Julian Fellowes’ lille reise til Brooklyn og Peggy Scotts familie.
Likevel fungerer det i en storslagen ramme av lett periodeunderholdning og historieformidling. Man skal ikke kimse av god kiosklitteratur. «The gilded age» er en påkostet, vellaget og godt researchet utgave av nettopp det.
New York i endring:
Legedrama: «The Knick»
Clive Owen spiller lege i «The knick«. Handlingen er fra New York i år 1900. Foto: HBO Max
- HBO Max
New York, år 1900. Steven Soderberghs «The Knick« handler om Dr. Thackery. Han styrer kirurgiavdelingen på en dramautgave av kjente Knickerbocker Hospital. Doktoren spilles av Clive Owen i toppform. Thackery er en kortluntet kokainentusiast, men også kirurg av internasjonal klasse.
Slik forteller «The Knick» historien om legefaget i rivende utvikling, samtidig som vi får et New York-portrett av ypperste klasse. Eksperimentelle keisersnitt og nybrottsarbeid på blindtarmen på ene siden. Byutvikling, storforretning og rasisme på den andre. Tenk deg gatebildet i «Gangs of New York» møter legedramaet i «Grey’s Anatomy» mens den fiktive NRK-serien «Keisersnitt – minutt for minutt» står på i bakgrunnen.
Podkast: «The Bowery boys»
Podkasten The Bowery Boys tar for seg New Yorks historie. Foto: The Bowery Boys
- Podkast
Greg Young og Tom Meyers har laget podkast om New Yorks historie siden 2007. Hver episode tar for seg et historisk tema i byens utvikling. Hvordan ble Chelsea et fjongt nabolag? Hvem bodde på Chelsea Hotel da de åpnet i 1884?
Hva har Lincoln Center med Steve Spielbergs nyinnspilling av «West Side Story» å gjøre? Hvem finansierer juletreet utenfor Rockefeller Plaza? Hvorfor er Katz Delicatessen fra 1886 fremdeles et viktig spisested? «The Bowery boys» gir et kunnskapsrikt innblikk i en av verdens myteomspunne byer.
