God, italiensk medisin

– Lyst på litt kromsvovelsyre eller Bentzen? spør spisefølget. Noen av skapene til Tekehtopa er fylt med gamle gjenstander fra tiden da spisestedet het Rikshospitalets Apotek, i perioden 1892–1982. Fra 1997 het stedet Café Apoteket, men navnet ble endret allerede i 1999 etter rettslig påtrykk fra Apotekerforeningen, som mente det opprinnelige navnet ikke egnet seg for en café.

Hva vi spiste: Italienske skinker og kalvetartar til forrett, ravioli og porchetta til hovedrett.

Hva det koster: Dagens 3-retter koster 405 kr, dagens 4-retter 445 kr. Forretter: 120–185 kr. Hovedretter: 175–345 kr. Dessert: 55–145 kr.

Hvem passer det for: Par og mindre grupper.

Vegetarretter: Capresesalat. Arrancine fylt med kantareller og taleggio. Risotto med sopp og ricotta.

Rullestolvennlig: Nei.

Lydnivå: Behagelig bakgrunnsmusikk. Høy stemning når det er mye folk.

– Dette var en fin start på måltidet, skryter spisefølget. Vi har droppet de fint prisede tre- og fireretters menyene til 405 og 445 kroner, og valgt retter fra à la carte menyen. Det har vært mye forskjellig på menyen opp gjennom årene her, men nå er menyen helitaliensk. Spisefølget har fått et fat med skinker, samt en lun leverpostei med rødkål - en nydelig, smakfull og kraftig herlighet. Vi får både peppersalami og trøffelsalami, samt arrancine - friterte baller fylt med tallegio, oliven og saftig focaccia.

Den andre forretten er kveldens beste rett. Hovedstaden er full av gode tartarer i ulike varianter, og Tekehtopas variant med kvernet kalvekjøtt havner høyt oppe på listen.

– Jeg liker godt tilbehøret, sier spisefølget. Tartaren kommer med steinsopp, løkmajones, friterte hasselnøtter og fritert svartkål som også har en fin nøttaktig smak. En godt sammensatt og mettende rett til 175 kroner.

Servitøren har anbefalt en italiensk vin fra Cantabria, tåen i «støvelen» helt sør i Italia. Librandi Cirò Riserva Duca Sanfelice er en lys, fruktig og leskende rødvin, laget på druen gaglioppo. Den har en fast tanninstruktur, dunster av røde bær og tre, og passer godt til hovedrettene.

– Det er aldri feil med ravioli. Pastaputene er perfekt tilberedt og fylt med parmesan og villsvin, som har en litt kraftigere smak enn vanlig svinekjøtt, sier spisefølget. Pastaen er kokt noen få minutter, og er saftig og toppet med masse smeltet parmesan.

Tekehtopa har et elegant, uformelt og flott lokale, men man må gjerne heve temperaturen noen hakk. Nå er det noe kjølig i restauranten, og vi merker at det trekker fra vinduene.

– Hvordan er porchettaen? spør spisefølget. Dagens kjøtt byr på italiensk ribberull toppet med smørstekt svartkål, svartrot, polenta og masse klatter med gremolata.

– Jeg husker porchettaen jeg spiste sist i vakre Paciano i Umbria. Den var sprø på utsiden, svinekjøttet saftig, og den var fylt med masse urter og hvitløk, sier spisefølget.

Restaurantens pannestekte versjon er også god, men den er langtfra sprø på utsiden og svinekjøttet mangler saftighet. Tilbehøret passer bra til: Både den nøttaktige svartkålen, den milde, litt bitre skorsonneroten, den kremete, stekte polentagrøten og den syrlige, grønne gremolataen matcher alt det salte.

Servitøren starter kvelden bra, men blir dessverre borte etter hvert. Det er ikke mange gjester denne kvelden, men den gode servicen uteblir. Her kunne man ha øst ut kunnskap og sikret seg flere stamgjester.

– Meget deilig dessert! Det merkes at Tekehtopa har høye ambisjoner, sier spisefølget. Vi deler en porsjon bizcocho, et utrolig saftig sukkerbrød, med en nydelig mandarinsorbet, masse biter av pistasjnøtter og hvite skyer av ricottakrem. Passe søtt, ulike teksturer og gode kombinasjoner.

– Et trygt og godt valg blant Oslos restauranter. Tekehtopa byr på bra og mettende mat til en fin pris.