Synd, Café Sara

Det er 30 år siden Café Sara slo opp dørene for småsultne og øltørste Oslo-folk for første gang. Tørsteslukkingen har nok hatt forrang gjennom årene. Spisevennen innrømmer gladelig at han sjelden har sjekket menyen.

– Typisk kafé- og barmat, sier han etter å ha sett igjennom spisekartet. – Du kan ikke bomme når du serverer mexicansk, pizza og tyrkiske retter.

Bordvenninnen bestiller tzatzikidip med pitabrød til, mens Spisevennen vil ha nachochips med salsa- og rømmedip.

Spisevennen har gått i baren for å sjekkeølutvalget, som han mener er en ekstra årsak til å legge turen hit.

– Ungarsk surøl. Det er det sjelden du finner i Oslo, smiler han og setter seg ned med en halvliter. – Den holder åtte prosent, så det er lurt å spise noe ved siden av.

Bordvenninnen har bestemt seg for dr. Grøgaards spesial, som består av lammekotelett og adana-kebab. Spisevennen tar en burger med blåmuggost mens jeg prøver en iskender kebab.

Vi har fått plass i det innerste rommet,der det brenner godt i peisen. Ute er det sur sno og kuldegrader, så vi holder oss unna bakgården, der Spisevennen har tilbrakt mang en vår- og sommernatt.

Vi er kommet like før rushet, for nå fylles det opp rundt oss. Siden vi bare er tre, får et større selskap ta stolen som er til overs ved vårt bord.

– Her kan det bli skikkelig fullt, så vi hadde flaks, sier Spisevennen.

På tross av at gjestene er mange, går det fort å få maten. Dr. Grøgaards spesial ser mindre innbydende ut enn ved forrige besøk: To bitte små lammekoteletter er lagt oppå biter av pitabrød og noen flate, karbonadelignende adana kebaber.

Hvis Bordvenninnens rett var et sørgelig syn, er min iskender kebab en katastrofe: Tynne, svidde flak kebabkjøtt ligger på klissete pitabrød som ser ut til å komme rett fra fryseren. Til dette har begge fått bulgur, en slapp salat og yoghurtdressing.

Vi spiser det meste før vi gir opp. Mye av salaten og pitabrødet blir likevel liggende igjen, og jeg har dyttet unna de tristeste kebabflakene.

Det er burgeren som redder inntrykket: En skikkelig kjøttpuck med deilig, smeltet blåmuggost og spretne fries. En tykk skive tomat og frisk salat gjør dette til dagens vinner.

Etter en kort diskusjon blir vi enige om å dele en dessert: eplekake med krem.

– Den virker ikke mye hjemmelaget, sier Bordvenninnen.

– I det hele tatt er dette blitt et skuffende gjenbesøk, siden vi spiste så godt da vi var her for noen år siden. To av rettene våre ville neppe sluppet igjennom dersom kjøkkenet hadde ambisjoner, mener Bordvenninnen.

– For meg har dette aldri vært et spisested, hit går man for å treffe folk over en øl. Særlig siden ølutvalget her er såpass spennende. Maten kommer i annen eller tredje rekke, sier han.

På plussiden er detbillig mat og store porsjoner. Vi håper at maten er høyere prioritert neste gang vi kommer. Dette besøket ble en gedigen skuffelse.