Stemningsfullt, hyggelig og variert

– Gøy at Oslo har mange italienske restauranter som har eksistert lenge. Baltazar fyller 25 år i år, og vi har i tillegg både Trattoria Popolare, Ruffino og Bruno’s Proseccheria, sier spisefølget.

Vi har ruslet inn i flotte Kirkeristen nederst i Karl Johans gate og åpner dørene til øredøvende jubel.

Tidlig denne ettermiddagen er det nesten fullt hos Baltazar. Jubelen skyldes utsatte julebord som fyller mesteparten av andre etasje. Lokalet er delt opp i tre nivåer, og her er det nødvendig å heve stemmen eller skru opp høreapparatet for å få med seg hva servitøren sier.

Baltazar var i starten en fine dining restaurant med enormt vinutvalg. De siste årene er restauranten blitt mindre avansert og mer folkelig.

– Tidenes raskeste levering? Spisefølget er imponert over hvor kjapt servitøren kommer med antipasti.

Vi har bestilt klassiske vitello tonnato, tynne skiver av kalv med tunfisksaus. Maten kommer tydeligvis rett fra kjøleskapet siden det har gått så fort, men det står i menyen at det serveres kaldt kalvekjøtt. Det er mørt og smaker godt, med store skiver parmesan oppå og digre kapers. Tunfisksausen skulle vi ønske smakte enda mer av tunfisk. Men det er en raus porsjon til 195 kroner.

Pastarettene er ofte sikre vinnere på italienske restauranter. De svikter heller ikke hos Baltazar. Tagliolini alla tognazzi er skikkelig god.

Når det er laks til pasta, serverer en del spisesteder ørsmå biter av fisken. Ofte er fisken blitt tørr og smakløs. Her er det større og saftigere biter av laks kombinert med perfekt kokt og hjemmelaget tagliolini, den sylinderformede pastavarianten. Blandingen er kremet og mettende, supplert med avlange biter salt spekeskinke fra Nord-Italia.

Servitørene gjør en helt grei jobb denne kvelden. Man begynner å bli vant til å helle i vann og vin selv på spisesteder i Oslo. Men det hadde vært stas om servitøren fylte på tomme vannmugger når vi spør, eller sier to ord om maten. Nå dreier det seg mest om å rekke over mat og bestillinger til stadig nye gjester.

– Herlig vin og godt priset, skryter spisefølge.

Vinlisten er ikke like lang som tidligere hos Baltazar, men noen godbiter finnes innimellom. Flere av dem er bra priset. Vi har valgt Fontodi Chianti Classico Vigna del Sorbo Gran Selezione 2018 til under togangen av polprisen. Det er et knallkjøp. Toskaneren er laget på 100 prosent sangiovese. Den er en kompleks og fyldig rødvin med behagelige tanniner. Perfekt til hovedrettene som nå ankommer bordet.

Entrecôte er definitivt det beste valget av secondi piatti. Kjøttet er perfekt stekt, mørt, godt krydret og har en flott stekeskorpe. Det er i tillegg masse av det. Sjelden har vi fått en større porsjon. Det passer bra med stekt sopp til, og de ovnsbakte potetene er blandet med noen ferske urter. Den meget syrlige og konsentrerte balsamicosausen er spiselig følge til biffen.

– Denne hovedretten var de ikke like heldige med, sier spisefølget.

Vi har også bestilt lammesadel til 345 kroner, det bakerste stykket av ryggen på lammet. Smaken står ikke til forventningene. Her hadde vi håpet på rosastekt og mørt kjøtt. I stedet får vi en grå og ihjelstekt sadel. Det er fint å varmebehandle noen kjøttstykker lenge og vel, men her er det bare blitt tørt. Det er synd, for den sødmefulle sellerirotpureen er god og broccolinien småbitter og søt. Vermouthsausen er rund og behagelig.

– Baltazar er fortsatt en stemningsfull og hyggelig restaurant med variert meny og mange gode smaker. Nå gleder jeg meg til de åpner uteserveringen ved Oslo domkirke. Der blir det mye pasta og pizza. Det er de gode på, avslutter spisefølget.