Tartaren på Chez Colin er en innertier

Fredensborg har aldri ligget midt i lysløypa, men i disse dager, med veiarbeider midt mellom Regjeringskvartalet og Chez Colin, er det enda en hindring i veien til det koselige, blå huset som ligger i ly av Egebergslottet.

Det lille trehuset har huset flere restauranter gjennom årene, men franske Chez Colin har holdt stand såpass lenge at den kan kalles en stayer i et område der det foregår stadige utskiftninger av kjøkken.

Menyen tilbyr seks forretter, ni hovedretter og syv desserter der flere av rettene byttes ut. Vi plukker ut noen favoritter: Østers, tartar og foie gras til forrett og piggvar, entrecôte og kylling til hovedrett.

– Jeg burde sikkert skamme meg over å spise foie gras, men det er ennå ikke forbudt, sier Spisevennen, som kikker på vinlisten.

Vår servitør spør om vi ønsker noen tips, og vi lar oss overtale til å prøve en noenlunde rimelig Côte de Rhône, La Pialade. Bordvenninnen har allerede bedt om en Petit Chablis til sine østers og piggvaren, men understreker at hun gjerne prøver et glass av rødvinen etter hvert.

Vi har bedt om seks østers, slik at alle kan få smake. Sjalottløksdressingen, som noen steder kan være overdøvende, står nydelig til sjøsmaken here. Tartaren er også en innertier: myk som smør, med kapers som gir det rå kjøttet en salt finish.

Spisevennens pannestekte foie gras kommer på sprøstekt krydderbrød og er toppet med kirsebær og mandler, som gir den glatte leversmaken sødme og en knasende smaksavslutning.

Det er flere med oss som har funnet frem til Chez Colin denne hustrige vinterkvelden, og det er ganske fullt rundt oss. Nesten alle vindusbordene er opptatt, og rundt et større bord lenger inne virker det som om man feirer en bursdag: Det skåles høylytt i champagne, og pakker sendes rundt.

– Jeg kunne gjerne tenke meg å dra hit når jeg har bursdag, hinter Spisevennen.

– Dette har jeg gledet meg til! utbryter Spisevennen idet entrecôten kommer til bordet. Kjøttet er toppet med brokkolini, som ser ut som en krysning av brokkoli og asparges. Ved siden av får han en kremet bearnaise og deilig, sprø pommes frites.

– Jeg skrøt av entrecôten på St. Lars, men denne er enda bedre! utbryter han etter noen biter. – Prøv bearnaisen, og kjenn så mørt kjøttet er.

Fettmarmoreringen er delikat, biffen er stekt til perfeksjon, sausen har en fin syre og pommes’ene er så fristende at vi vurderer å be om en ekstra skål.

Den saftige, møre landkyllingen kommer med spinat, shitakesopp, en silkemyk potetpuré og en nydelig saus basert på kyllingkraft som trekker frem smaken.

Bordvenninnen kan ikke få fullrost sin piggvar med erter, bacon, egg og en champagnesaus som hever retten.

– Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få plass til dessert etter dette, sier hun.

Hun lar seg overtale til å prøve sjokoladefondanten. Spisevennen og jeg deler en ostetallerken som er deilig romtemperert, slik at smaken på de fem ostebitene trer tydelig frem.

– Jeg elsker når osten er litt flytende og lukter, sukker Spisevennen lykkelig.

– Denne fondanten er også godt over gjennomsnittet, sier Bordvenninnen.

Fredensborg ligger noe usentralt til, men området kan by på flere gode spisesteder innen ulike kategorier: Hyde har med hell fylt tomrommet etter Pjoltergeist, Arno, tilbyr italienske fristelser, Klosteret er fremdeles stedet for en romantisk tête-à-tête, og hos Nam Kang får du gode koreanske retter.

– Det er mange som velger seg Mathallen og området rundt Torggata, som like gjerne kunne ta turen hit, mener Bordvenninnen. – En fordel er at det er mindre kø og rift om plassene, og maten er meget bra, særlig her på Chez Colin.

– Jeg kommer til å huske denne entrecôten lenge, sier Spisevennen. – Hit skal jeg ta med venner når jeg har noe ekstra å feire.