Årets beste serier så langt

Dyster, god og stemningsfull apokalypse-serie. «The Last of Us» bryter spill-forbannelsen. Starten på serien er noe av det mer snikende uhyggelige vår anmelder har sett på lenge. Panikken og kaoset som oppstår i kjølvannet av tragedien, er sitrende spennende. Serien har en nesten perfekt balanse mellom rolige sekvenser, karakterdybde og et høyt spenningsnivå.

Du har sikkert kjent på en ulmende følelse av raseri. Livet er full av irritasjonsmomenter. Heldigvis går det ikke alltid like galt som i Netflix' nye seriesnakkis. Filmer om «road rage» er ikke nytt i populærkulturen. Det er likevel sjelden vår anmelder har sett det så underholdende, humoristisk og beksvart som i «Beef». Amy (Ali Wong) og Danny (Steven Yeun) tar krangling til nye høyder.

Les hele anmeldelsen: Mesterlig om mangel på sinnemestring

’Ndrangheta-mafiaen er like fryktet som den er gammeldags. Det betyr at de kriminelle familiene som styrer Calabria sør i støvellandet, ledes av menn. Det betyr ikke at kvinner ikke har makt. Dette kommer frem på smertefullt vis i «The Good Mothers». Det nye blikket og den usminkede fremstillingen plasserer den på øverste hylle i mafiabiblioteket.

Les hele anmeldelsen: Får du bedre mafiaserie i 2023? Neppe!

Hva om Pørni jobbet som stripper på kvelden? «Rain Dogs» leverer morsomt og mørkt om vennskap, familie og kjærlighet. Dette er nemlig ikke en typisk komedie. Det er ingen lykkelig kjærlighetshistorie. Den er tidvis grensesprengende ukorrekt. Alt dette bidrar til å gjøre det til en oppsiktsvekkende god serie.

Les hele anmeldelsen: Graver mørkt gull i engelsk elendighet

Serien har fremdeles de drøyeste karakterene og de mest finslipte og nådeløse replikkene. I finalesesongen skal det siste store slaget utkjempes. Styreverv, penger og anerkjennelse står igjen på spill. I siste sesong tilføres en ny nyanse. På slutten av hver episode er det små blaff av ømhet, noe som i alle fall fikk vår anmelder til å felle en tåre.

Les hele anmeldelsen: En helvetes finale for familiedynastiet

Vår anmelder hadde ikke forutsett at den nye Bridgerton-serien skulle havne på listen over de beste seriene, men jammen meg! Historiemessig er serien bemerkelsesverdig god. Årsaken er at den byr på spennende karakterer, god dialog og litt alvor. «Queen Charlotte» har beholdt mye av sjarmen og humoren fra den første sesongen. Det har også sneket seg inn en undertone av alvor. Det kler serien godt.

Et politisk drama som er både morsomt og vilt spennende? Keri Russell gjør serien til topp underholdning. «The Diplomat» begynner med det tyngste alvor. Et engelsk militærskip blir angrepet i den persiske gulfen. Stormaktene trenger en vaskeekte diplomat i midten. Inn kommer Kate Wyler med ektemannen Hal Wyler på slep. Komedie, drama og thriller er sjangermiksen. Resultatet er enormt fengende.

Det er ikke en serie med grønne menn fra Mars. Det handler heller ikke om monstre som invaderer Jorden, fra fjerne galakser. Serien, hvor norske Morten Tyldum både er med som regissør og produsent, kan best beskrives som en klaustrofobisk og mørk thriller. Sagaen henter inspirasjon fra en rekke klassiske science fiction-fortellinger. Når du først starter å se, er det nesten umulig å slutte.

Les hele anmeldelsen her: Spennende, fascinerende og dystopisk

Serien er en strålende ungdomsserie om spøkelsesjakt i Margarets Thatchers 80-talls-England. Femti år tidligere begynte The Problems. Da kom spøkelsene. De skremte ikke bare folk – de drepte dem. Serien er ordentlig gøy. Vi følger en trio spøkelsesjegere som er forbausende velkomponerte karakterer. Eventyrene er troverdige i alt sitt okkulte kaos.

Les hele anmeldelsen her: Detektivbyrå nr. 666

Serien skal ikke beskyldes for å være subtil, men morsom og fartsfylt er den. Alle revolusjoner starter med en gnist. I «The Power» er dette helt bokstavelig. Unge kvinner verden over utvikler plutselig en elektrisk kraft som skyter ut fra fingerspissene. Patriarkatet skjelver i buksene. Magnetisk, kraftfull og engasjerende.

Les hele anmeldelsen: Elektrisk kvinnekraft i magnetisk serie