Tullball og action fra andre verdenskrig

I «Gulltransporten» ser vi noen heltemodige nordmenn leke «katt og mus» med onde nazister. Når Viaplay lanserer sin første norske spillefilm, satser de på et konsept med tydelig kommersiell appell.

I førersetet sitter rutinerte Hallvard Bræin. Han har regissert alle de tre bilfilmene i «Børning»-serien. I tillegg står han bak en av få norske filmer som har solgt mange kinobilletter i år, «Olsenbanden – Siste skrik!» (sett av over 240.000).

Bræin og produksjonsselskapet 74 Entertainment («Jentetur») skjønner verdien av å bruke folkekjære skuespillere i de største rollene.

Jon Øigarden («Exit») er glimrende i hovedrollen som Arbeiderpartiets sekretær Fredrik Haslund. Ida Elise Broch («Hjem til jul») spiller hans søster Nini Haslund Gleditsch, mens Morten Svartveit («Heimebane») portretterer forfatterstjernen Nordahl Grieg.

Alle disse er ekte personer som deltok i den virkelige gulltransporten. Den topphemmelige redningsaksjonen varte i to måneder våren 1940. 50 tonn gull ble transportert gjennom landet før verdilasten ble fraktet i skip til England, Canada og USA.

I tillegg er Sven Nordin hentet inn for å spille en godslig type som ikke er så ulik hans rollefigur i «Børning». Veteranen portretterer den folkelige lastebilsjåføren Odd Henry. Brått blir han rekruttert av den nevrotiske byråkraten Ingvar (Axel Bøyum) til å kjøre gullet ut av Oslo.

Det umake radarparet er filmens komiske alibier. Spesielt Bøyums høyspente figur havner i flere «slapstick»-situasjoner. Tonen bryter med filmens alvorstunge overbygning, men sender også et tydelig signal om at «Gulltransporten» ønsker å underholde sitt publikum.

Humoren er på sitt mest makabre da en tysk fallskjermjeger sprenges i fillebiter foran Odd Henry og Ingvar.

I likhet med «Børning» beveger vi oss fartsfylt gjennom vakker norsk natur. Forskjellen her er at farkostene er både biler og tog, dresiner, båter og hester. Som i virkeligheten fraktes gullet fra Oslo via Hamar til Lillehammer. Videre til Dombås og Åndalsnes. Derfra til Molde, og så til Tromsø.

Hele tiden er tyskerne hakk i hæl. De er alltid kun sekunder og millimeter unna å få kloen i gullet. Bomber eksploderer og togvogner brenner.

Jakten ledes av nazimajoren Otto Stoltmann (Anatole Taubman), som portretteres som en sadist. Blikket er olmt. Stemmen hes. «Jeg vil se hele byen bli utslettet», sier han da han gir ordre om at Molde skal bombes i fillebiter. Da hele byen brenner, ser vi majoren med en tilfreds mine.

I motsatt enda av skalaen har vi åndshøvdingen Nordahl Grieg, som deklamerer nyskrevne fredsdikt under ferden. Ganske svulstig.

«Gulltransporten» løfter frem en fortelling fra krigen som er vel verdt å formidle. Hundrevis av sivile over hele Norge fant mot til å bidra i dette farefulle oppdraget. Og det kan godt være at Viaplay har skutt gullfuglen med sin pussige miks av tullball og historietime.