Drømmen om Texas’ storhet

Det er konklusjonen på denne selvransakende dokumentarserien. Tre filmskapere ser nærmere på sin egen oppvekst i delstaten.

Da Lawrence Wright skrev bestselgeren «God Save Texas» (2019), kom han med en for oss nordmenn overraskende påstand: Om du skal forstå dagens amerikanske samfunn, er du nødt til å ta veien om Texas – ikke New York eller California.

Siden boken kom ut har befolkningstilveksten i Texas vært den største i USA, og økonomien blomstrer. Samtidig har de utfordringene Texas bakser med, rykket enda nærmere i den nasjonale debatten. Immigrasjon, klimaspørsmål og arven etter slaveriet forblir sentrale stridsspørsmål.

Wright har fått mer og mer rett, kan det virke som. I denne dokumentarserien tar tre profilerte filmskapere utgangspunkt i Wrights bok når de vender tilbake til hvert sitt hjemsted i Texas.

Med sine sterke og ofte personlige vitnesbyrd griper de rett inn i de nevnte stridsspørsmålene som nå hjemsøker mye av den amerikanske valgkampen. Men de gjør det med et karakteristisk Texas-gemytt. Det er lite bombastisk og preget av en vinnende, hverdagslig tone.

Noen vil gjenkjenne småbytilværelsen i Huntsville fra Richard Linklaters selvbiografiske fiksjonsfilmer som «Dazed and Confused» og «Bernie». Men noe er annerledes.

For første gang tar filmskaperen utgangspunkt i noe som preget oppveksten, men som han aldri fikk til å passe inn i sine filmer. Huntsville er nemlig den småbyen i USA med flest fengsler – syv i alt. Ikke bare det: disse fengslene står for flest henrettelser i den elektriske stol, eller «Sparky», som den kalles i Huntsville.

Denne mørke skyggen har lenge forfulgt Linklater. I episoden oppsøker han gamle venner fra skole, fotballag og nabolag. Med sin lavmælte og uformelle stil får han dem i tale om hva nærværet av fengselssystemet har betydd for småstedet.

Hvordan leve side om side med «Sparky»? Hvordan forholde seg til det faktum at fengselssystemet er big business?

Linklater minnes sin egen mor. Hun var aktivist i et område der segregeringen varte lenge etter at den formelt ble opphevet. Mange gamle barrierer vedvarer. Men noe er annerledes.

Han møter nigerianske innvandrere som har tatt jobbene i fengslene som amerikanerne ikke vil ha. Der ser han seg selv i en tenåring som trives godt i sitt nye hjemland, og drømmer om et liv som fotograf i den liberale oasen Austin.

Linklaters uventede bonding med den nigerianske innvandreren er en elegant overgang til de neste episodene. Her er tema blant annet arbeidsinnvandring og gentrifisering.

Regissør Alex Stapleton tilhører etterkommere av slaver som i moderne tid fikk ta del i oljeboomen i Houston. Sammen med familien vokste hun opp så tett på oljeinstallasjonene at det har fått alvorlige konsekvenser for helsen.

Vi får se konturene av et helsefarlig arbeidsmiljø som ville skapt store overskrifter her hjemme, men knapt får det i Texas. Som i Linklaters episode, beskriver intervjuobjektene sine opplevelser i beskjedne ordelag. Effekten blir desto større. Når hennes onkel, en av få svarte rodeoryttere, beskriver et område han som svart bør holde seg unna etter mørkets frembrudd, er det nesten så vi ikke hører det, eller tror det. Men vi glemmer det ikke.

Houston er i dag den mest flerkulturelle byen i USA. Texas er helt avhengig av arbeidsinnvandring. Likevel har politikerne, både nasjonalt og lokalt, en lei tendens til å demonisere innvandringen, selv når den er lovlig.

På den måten har Texas havnet i en konflikt med seg selv, mener Iliana Sosa i sin episode. Som datter av mexicanske innvandrere har hun vokst opp i grensebyen El Paso. Den er uløselig sydd sammen med Juarez på andre siden av den famøse muren som skal holde immigranter ute.

Heller ikke her brukes store ord, men det hentes frem historiske kjensgjerninger som er sterke og vonde. Som da amerikanske myndigheter ga tillatelse til anvendelse av giftstoffet Zyklon B for å desinfisere mexicanske arbeidsinnvandrere. Det skjedde helt frem til andre verdenskrig. Da ble den samme giften benyttet i nazistenes konsentrasjonsleirer.

I likhet med forfatter Wright, som medvirker i serien, har filmskaperne tilhold på den liberale amerikanske venstresiden. Men den har få retoriske slagsider.

Vi møter marginaliserte grupper som gjennom sin historie og vekst som befolkning ikke bare krever grunnleggende respekt, men sitter på nøkkelen til delstatens fremtid.

Dette er ikke enda en liberal klagesang, men en road movie med dyp kunnskap om historien og kulturen. Det er historien om en fascinerende smeltedigel som er på vei til å stjele ilden fra California som den fremste gründerstaten. Men først må den forsone seg med sin egen historie.