«Kristiania magiske tivolitheater» minner tidvis om både juleklassikeren «Fanny og Alexander» og Charles Dickens udødelige fortellinger om fattige barn i London. Det er ment som komplimenter.
For NRK-serien blir raskt et frodig juleeventyr med egenart, ikke minst fordi handlingen er lagt til Oslo i gamle dager.
Som hos Dickens løftes historien av svært gode personskildringer, et sosialt engasjement for småkårsfolk og fortellerglede. Det siste kommer spesielt til uttrykk gjennom alle de forseggjorte sang- og dansenumrene.
Alle skuespillerne leverer prikkfritt, mener Aftenpostens anmelder. Mehetabel Natnael Hailu (13) fra Oslo spiller Gabrielle, en av jentene som bor og jobber i teateret. Foto: NRK
Foreldreløse barn
Hovedpersonen Luka (10) bor i fattigstrøket Vika i Oslo (Kristiana) i 1909. Moren er død. Faren som jobber og sliter for småpenger på Kruttverket, er deprimert og gleder seg ikke til jul.
Luka streifer ofte gatelangs for å finne mat. Der plages han av ungdomsgjengen Vikapakket. De tvinger Luka til å være lommetyv. En dag da han gjemmer seg for pøblene, havner han i byens teater. Her møter han den fargerike «storfamilien» som bor og jobber i bygningen, blant dem er flere foreldreløse barn.
Luka som har talent for trylling, blir raskt en del av gjengen. Men det er flere konflikter på lur: Den rike og utspekulerte fru Butenschøn som eier teaterbygningen, vil selge huset for å finansiere sitt eget luksusforbruk.
I det livlige teatermiljøet finner Luka seg raskt til rette. Foto: NRK
Dyr serie
Julekalendere er en spesiell TV-sjanger. På grunn av uvanlig mange episoder (24) kreves det et kobbel av korte handlingstråder som kan tvinnes sammen med de lange.
Her er det imponerende løst. Gradvis introduseres nye personer og intriger uten at hovedhistorien snør bort.
Hele 82 millioner kroner er brukt på «Kristiania magiske tivolitheater», og serien ser virkelig påkostet ut! Det er blant annet gjort en imponerende jobb med å gjenskape Oslo anno 1909.
De detaljrike kostymene og interiørene er også av ypperste kvalitet. Bymiljøet myldrer og pulserer, slik det skal gjøre i et godt historisk drama.
Lena Kristin Ellingsen (i midten) er forrykende som den rike og sleipe fru Butenschøn, mener Aftenpostens anmelder. Andréa O.H. Wilhelmsen-Grøtnes spiller hennes datter Lobelia, og Ingvild Holthe Bygdnes (t.h.) spiller søsteren Tora.
Samfunnskritisk snert
Både julekalenderen «Snøfall» og «Julekongen» var fantasyserier der den fortape hovedpersonen kom til et parallelt eventyrunivers og fant sitt «sanne jeg».
Til sammenligning er «Kristiania magiske tivolitheater» mer jordnær. Det livlige og rause teatermiljøet blir hovedpersonens åndelige og fysiske tilfluktssted.
Selv om handlingen er lagt til 1909, kommenterer serien vår samtid med humor og kritisk snert. De rike er for opptatt av materielt overforbruk. De fattige, foreldreløse ungene får ikke skolegang og må jobbe. Barn som ser «Supernytt», vet at dette scenarioet fremdeles er realiteten for jevnaldrende flere steder i verden.
En stolt Luka viser faren (John Emil Jørgensrud) hva en journalist i Aftenposten har skrev om ham. Foto: NRK
Gode skuespillere
Alle skuespillerne leverer prikkfritt. Både Lukas Mabin (Luka) og Mehetabel Hailu (Gabrielle) skinner i de største barnerollene. Min favorittkarakter er den avskyelige, men komiske fru Butenschøn, forrykende spilt av Lena Kristin Ellingsen.
Rikmannsfruen er akkurat så manipulerende, hyklersk, grisk og utspekulert som en minneverdig juleskurk bør være.
I løpet av de 12 første episodene som anmelderne har fått se, nevnes aldri det kristne juleevangeliet, uten at det er noe savn. Serien har i stedet et stramt fokus på tidløse og humane verdier som vennskap, raushet og nestekjærlighet.
Slik lykkes «Kristiania magiske tivolitheater» med å være en moderne og inkluderende julefortelling for alle barn.
