Den lille aktøren Sky Showtime prøver for tiden å lokke abonnenter med en «halv pris resten av livet»-kampanje. Det er vanskelig å ta strømmetjenester på alvor når de skryter eller tigger om pengene dine, men Sky Showtime har et trumfkort de kan smelle på bordet: Serieskaper Taylor Sheridan.
Etter suksess som skuespiller i «Sons of Anarchy» skrev Sheridan «Sicario» og «Hell or High Water», før han tok tronen som seriemogul. Utgangspunktet var «Yellowstone». Suksessen med Kevin Costner som rancheier avfødte «1883» og «1923» i samme univers. Det er mye stor underholdning der. Nå tar «Lioness» over som det mest underholdende fra Sheridans skrivemaskin.
Zoë Saldaña ble kjent i Star Trek og Marvel. Nå har hun sin egen serie som spesialsoldat i «Lioness». Foto: Ryan Green/Paramount+
Mamma jobber ikke i kommunen
Serien følger Zoë Saldaña som Joe. Hun er CIA-agent og jobber i det dypeste av etterretningens mørke: Lioness-programmet. Hun er en løvinne som utfører oppdrag som ikke tåler offentlighetens lyskaster. Sjefen er Kaitlyn Meade, spilt av en herlig kjølig Nicole Kidman. På hjemmebane er familien først uvitende om Joes brutale arbeidsliv. I sesong to begynner den eldste datteren å skjønne at mamma ikke er mellomleder i kommunen.
De tre episodene som er ute av sesong to, er mildt sagt spektakulære. Kidnappinger. Snikmord. Hastig planlagte operasjoner i Mexico. Bakromspolitikk av skitneste sort. Mektige militærmenn ydmykes av stirrende blikk fra CIAs bredbente kvinner. Etterretning med våpenfetisj. Tidenes gisselaksjon i en grenseelv. Tempo, selvtillit og fremdrift minner om en god Tony Scott-hit fra 90-tallet.
Saldaña leverer årets scene
Sesongen fester grepet fra første scene. Den første sesongen – «Special Ops: Lioness» – brukte tid på å bygge Zoë Saldaña som spesialagenten Joe. Det ble mye familie, umotivert voldsporno og avstikkere som ikke landet. Det raknet litt i sømmene når boksene måtte hukes av.
Sesong 2 slipper dette. Den går rett på spesialoperasjoner og hemmelige komplott. Kontrasten til familielivet åpenbarer seg. Karakterene er varme i trøyene, enten det er skitten kamovest eller skamdyr dress.
«Because this IS MY FUCKING OFFICE NOW!» Zoë Saldaña spiller ut årets beste scene i «Lioness». Foto: Ryan Green/Paramount+
Nicole Kidman og Zoë Saldaña Foto: Ryan Green/Paramount+
Meme-verdig skittprat på brakka er viktig bestanddel av «Lioness». Foto: Lauren Smith/Paramount+
Zoë Saldaña er født til å spille Joe. Etter vill suksess i utenomrettslige roller i «Star Trek», «Avatar» og Marvel fremstår hun hardtslående og jordnær i krigen mot terror. Hun er den kuleste actionhelten jeg har sett på 2020-tallet. Bonus for at hun også er flink, morsom mamma og vill i dusjen. Alt hun kan! Taylor Sheridan kan være fryktelig svak på å tegne opp kvinnelige karakterer. Joe er blant hans beste.
Scenen da Joe spør en offiser i Irak hvor kontoret hans er, er ubetalelig. «Hvorfor spør du», svarer den irriterte stasjonssjefen. «Fordi det ER MITT JÆVLA KONTOR NÅ», skriker hun som en frådende kamphund. Årets beste og mest effektive scene tåler gjentatte gjensyn.
Hyllest til Schwarzenegger
Noen serier sliter med å skape jazze-på-brakka-stemning uten at det blir kleint. «The Terminal List» er et eksempel. Når serieskaper Taylor Sheridan får god flyt på skittpraten – som han ikke gjør i ukens «Landman» – er han i sitt ess.
I «Lioness» treffer han sin reneste blink noensinne. Både scenene i Mexico og på brakken hyller da Arnold Schwarzenegger møtte Carl Weathers i «Predator». «Lioness» leverer meme-verdig trash talk og bredbent bonding til den store æresmedaljen.
Misliker Trump og woke-aktivister like mye
Et befriende trekk med «Lioness» er hvor apolitisk den ender opp. Man kan nok argumentere for at «Lioness» hyller et USA som liker å blande seg inn i verdenspolitikken. Det er ikke langt fra løvinne-programmet til CIAs herjinger i Mellom-Amerika på 80-tallet. Men «Lioness» hever seg over trivielle ting som aktuell politikk.
Nicole Kidman og Michael Kelly opererer i skyggene i Washington D.C. Mens Zoë Saldaña gjør dødelig drittarbeid i feltet, tar de for seg politikerne. Foto: Ryan Green/Paramount+
Joe og kollegene respekterer Donald Trump like mye som de beundrer venstreaktivister som vil defund the police. Begge leirer gir utslag null på imponert-skalaen, med andre ord.
«Lioness» handler om pragmatiske maktspillere, brutale håndlangere, røff action og spionasje med bazooka. Alt er rammet inn av hvordan Nicole Kidman opererer som en isdronning i DC. Dette understrekes av scenen der hun bruker en dyr biffmiddag til vennlig, men meget bestemt å hanke inn en håndfull senatorer til sin side.
I det dunkle området mellom Kidmans pene middager og Zoë Saldañas dødelige operasjoner er «Lioness» en strålende actionserie som underholder med volum og tempo.
