Beijing Palace byr på deilige dumplings og herlige hemmeligheter

– Ahhh! Brent gane hører med når man er på steder med masse dumplings på menyen.

Bitene dampet i bambuskurver er skikkelig glovarme. Dim sum er kantonesisk og betyr «det som berører hjertet, men foreløpig er det øvre gane som er mest berørt, sier spisekompisen.

Vi har fått bord på Beijing Palace i Pilestredet, en litt bortgjemt restaurant rett ovenfor Fuglen kaffebar. Spisestedet har holdt det gående i snart 30 år. Lokalet er uformelt og enkelt innredet, men menyen er innholdsrik og spennende.

Her er en haug ulike dumplingvarianter, både dampet, pannestekt eller friterte biter. I tillegg kommer nudelretter, andre hovedretter og sushi.

Skal du spise dumplings i Oslo, er det Beijing Palace og Dim Sum by taste og China som har det største utvalget, men du kan også prøve ut The Golden Chimp, Ling Ling og Dinner.

Sushien kan virke noe malplassert på Beijing Palace, men med både dumplings, crispy duck og sushi på menyen, sørger man for at alle finner noe de liker.

OG! Visste du at restauranten har en fantastisk vinliste? Det er noen «vanlige» viner i menyen, men spør etter den store vinlisten, mottar du en vinbibel full av himmelske dråper.

Er du for eksempel glad i hvite burgundere, kan du surre rundt i Beaune og sjekke ut viner fra Mersault eller Puligny-Montrachet.

Vi starter med ulike varianter av dumplings, og etter et kvarter kommer de første deigpakkene. Skåler med soyasaus er satt ut på bordet, samt en sterk chilisaus som man kan blande inn i sausen.

Klassiske Xiu Mai er alltid en vinner. Her får man en blanding av svinekjøtt og reker, pakket inn i en passe mengde myk pastadeig. Smakene trer fint frem, og bitene er saftige og gode.

Land of Saints Chardonnay koster 300 kroner på Vinmonopolet og ikke mer enn 699 kroner her. Det er et pent påslag. Dette samme gjelder flere andre flasker, så her kan du sitte med vennegjengen uten å bli ruinert.

Også dumplingene er snilt priset. De koster mellom 89 og 129 kroner, og du blir god og mett på fire ulike varianter.

Moneybag er også god, men ikke like saftig som vi har fått på Sawan og andre asiatiske spisesteder. Her er det mye frityr, men god smak av kylling, basilikum og noe løkpreg. Vi dypper biten i en klassisk og god sursøt saus.

Biff Woh tip er pannestekt på den ene siden og dampet på den andre. Bitene har god smak av oksekjøtt og en fin stekeskorpe. Her passer det godt med den sterke chilisausen.

– Morsomt at andre restauranter er her for å blindteste vin, sier spisefølget.

På nabobordet sitter folk fra en av byens Michelin-restauranter og tester noen av de gode vinene. Stemningen er uformell og avslappet.

Vi nyter de dampede bitene med Har Gow, som ganske enkelt betyr rekedumpling. En klassiker som du får mange steder. En intens smak av reke er supplert av bambusskudd med litt tyggemotstand.

Beijing Palace serverer mange og gode dumplings, men deres crispy duck – Norges nye nasjonalrett – er ikke på samme nivå. De små dampede pannekakene er ikke så luftige som ønskelig, og de henger sammen som lim. Strimlede grønnsaker er standard tilbehør og hoi sin-sausen er klassisk, søt og god.

Kjøttet er dessverre for tørt. Her blir man heller ikke presentert for anden ved bordet før den blir skåret opp, som hos Dinner og Nodee. Isteden kommer kjøttet oppi en bambuskurv. Denne retten holder ikke samme nivå som hos andre asiatiske konkurrenter.

Beijing Palace er en skatt når det gjelder rimelig mat og vin. Dropp sushi og crispy duck og hold deg til deilige dumplings!