Unikt innblikk i tøffe transliv

Da de skeive i New York begynte å protestere mot politibrutalitet i 1969, sto mange transpersoner i første rekke. Likevel opplevde de å være nederst på rangstigen, både i det skeive miljøet og i storsamfunnet.

I dokumentaren «The Stroll» intervjuer transkvinnen Kristen Lovell venner og bekjente hun hang med i transmiljøet i The Meatpacking District i New York. For mange ble gateprostitusjon på 14th Street eneste måten å overleve på. Blant sexarbeidere kalte de gaten bare «The Stroll», derav tittelen.

Filmen gir et unikt innblikk i livet til transkvinnene, samtidig som den med eksemplarisk mye historisk materiale, dokumenterer New Yorks rivende utvikling de siste seksti år.

«Da jeg begynte min transisjon, mistet jeg jobben», forteller Lovell tidlig i filmen. Historien hennes ligner skuffende mye på det de andre forteller.

Som svarte transpersoner opplevde mange å bli støtt ut av familien som tenåringer, samtidig som ingen ville gi dem en vanlig jobb. Dermed endte de opp på gaten sammen i New York, hvor de skapte et veldig samhold for å beskytte seg mot voldelige menn og politi.

Når mange har fordommer mot at transkvinner ofte er prostituerte, viser «The Stroll» på eksemplarisk vis de samfunnsmessige årsakene til nettopp det.

At det er to transkvinner som står bak kamera, gjør at dokumentaren fortelles fra innsiden. Den blir aldri voyeuristisk eller eksotiserende. De kommer tett på intervjuobjektene, som forteller om overgrep og fengsling, men også om en stor kjærlighet til miljøet og samholdet de hadde.

En av de sterkeste profilene er Ceyenne Dorosohow, en tidligere sexarbeider på «The Stroll» som er blitt aktivist. Når hun fra scenen i New York i 2021 kan fortelle at de har fått inn 2 millioner dollar til et hjem for svarte transpersoner, er applausen og reaksjonen hennes en svært hjertevarmende scene i alt det mørke filmen også tematiserer.

Det finnes en haug med dokumentarer som har en klar og «god» agenda, men målet garanterer ikke for kvaliteten. «The Stroll» er derimot blant de vellykkede prosjektene hvor det å ville opplyse kombineres med kyndig regi og fikse valg. Filmen gir en unik følelse av å være på Manhattan og følge disse kvinnene i deres høyhælte spor.

Arkivmaterialet er uvanlig rikt. Efrain John Gonzalez fotograferte mange av intervjuobjektene på 80- og 90-tallet. I dokumentaren vender de tilbake til akkurat de stedene bildene ble tatt.

Etter først å ha okket meg over en animasjon hvor flere av transkvinnene blir til superhelter, viser animasjonsgrepet seg å bli svært vellykket senere i filmen. Når vi ser dagens gentrifiserte Meatpacking District, forsvinner samtidig bilder av transkvinnene som hang der før én etter én.

New York og de skeives historie flettes elegant sammen filmen igjennom. Rudy Giulianis inntog som borgermester i 1994 viser seg å bli høyst problematisk for sexarbeiderne. Politiet fikk ordre om å slå enda hardere ned på gateprostitusjon og gikk etter dem som aldri før.

Filmen er heller ikke ensidig. Vi får også intervjuer med innbyggerne i det den gang belastede området. Mange aksjonerte mot all gateprostitusjonen, og det er forståelig.

«The Stroll» forherliger absolutt ikke de til tider lovløse forholdene på Manhattan, men viser hvem som ble ofret når byen skulle bedre sitt image.

Noe overraskende er det å høre om hvor stor innvirkning 9/11 fikk for de som levde, og livnærte seg, på gaten. I flere år lå denne delen av Manhattan nesten død. Kunder sluttet å komme og å overleve ble nesten umulig.

Mange havnet i fengsel fordi politiet i New York kunne fengsle mennesker de mente var ute etter å selge sex – før de hadde gjort noe. Denne lovhjemmelen ble først fjernet i 2021 og utgjør et annet sterkt øyeblikk i dokumentaren.

I dag som diskusjonene rundt transspørsmål er blitt polariserte og til tider hatske, er det så viktig å komme tett på de som faktisk er trans og høre deres historier.

Storsamfunnets holdninger til denne minoriteten får gedigne følger for dem det gjelder. Mange opplever transdebatten som ny, men ved å trekke historiske linjer viser regissørene hvordan transpersoner har kjempet for sine rettigheter i mange tiår. De ble bare veldig ofte ignorert.

De mest ihuga transmotstanderne vil kanskje ikke røres av denne filmen, men for den gjengse person som er nysgjerrig på tematikken, er «The Stroll» både opplysende og sterk.

Egentlig trenger man ikke engang å være spesielt opptatt av transtematikken for å få mye ut av de knappe 90 minuttene i fortidens og nåtidens Meatpacking District.

Hvert bilde oser New York, og vi får se hvordan politikken som føres, får synlige utfall i gatebildet. Før sto de prostituerte i 14th Street under et jernbanespor, nå er den nedlagte jernbanen omgjort til parkanlegget The High Line. Selv den påtrengende lukten av dødt kjøtt har forsvunnet fra området.

Transkvinnene som har overlevd, er også på bedre steder i dag enn den gang. Slik bærer dokumentaren med seg et håp om en bedre fremtid – for alle.

En mer passende film å feire Pride-måneden med kan man derfor vanskelig finne.