Er pizza-kebab Peppes nye trekk?

– Dette er ikke hva jeg hadde ventet, sier Spisevennen. Han har akkurat fått smake en bit av min Spicy kylling-pizza.

Peppes Pizza har holdt på siden 1970, og har overlevd de fleste trender. Mens tidligere konkurrenter som Dolly Dimples har kommet og gått, har pizzakjeden stadig utvidet menyen og markedet – nå også med frossenpizzaer i dagligvarebutikkene.

Avdelingen ved Jernbanetorget har en sentral plassering, og sett ut fra hvor fullt det er her denne fredagskvelden, bør denne være en av kjedens mer lukrative restauranter.

– Bortsett fra at noen av gjestene her ser ut til å drøye pizzaen lengst mulig mens de legger planer for kvelden, kommenterer Spisevennen og skjeler bort på et bord der mobiltelefonene får mer oppmerksomhet enn den halvspiste pizzaen i midten.

Peppes har altså både burgere, lasagne, salater og kyllingvinger påvmenyen, men vi har bestemt oss for å teste det som er grunnlaget for suksessen – pizzaen.

Kjeden er mest kjent for sine Chicago-style pizzaer med tykk bunn, men har nå også fått inn såkalte Freestyle California på menyen. Disse har tynnere bunn og kan friste med andre varianter enn de klassiske. Bordvenninnen har bestilt Cauli & Truffle, som består av ostesaus toppet med rødløk, Grana Padano-ost og blomkål vendt i trøffelolje.

– Dette ser lekkert ut på papiret, så får vi se hvordan den smaker i virkeligheten.

Spisevennen og jeg har valgt fra den «vanlige» Chicago style-menyen: Han sverger til pepperonipizza mens jeg prøver meg på en av nyhetene – Spicy kylling, som består av kylling fra Jæren og tre typer jalapeño-pepper.

Lokalet på Peppes Jernbanetorget er kronglete og uoversiktlig med flere rom over to etasjer, og det virker som om servitørene har vanskelig for å holde oversikt. Et turist-ektepar sitter og vifter febrilsk for å oppnå kontakt, men servitøren er opptatt med et større selskap like rundt hjørnet som har vanskelig for å bestemme seg.

Etter en del venting og språkproblemer får de bestilt dessert og vil gjøre opp samtidig, men det viser seg at betalingskortet ikke fungerer. Det ender med at mannen går til minibanken over gaten for å ta ut penger.

– Selv om det tar tid å få både mat og drikke, er det nok å se på, mener Bordvenninnen, som har utsyn til gaten og uteserveringen.

Under bordene ligger det smuler som gir et uappetittelig inntrykk.

– Å nei, disse var visst ikke til dere. Men de kommer nok snart, sier en servitør som manøvrerer to fat med pizza rundt hjørnet. Vi har allerede ventet i drøyt 20 minutter, og etter et ekstra kvarter får vi dem.

– Jeg hadde ventet meg mer av denne, sier Bordvenninnen etter to biter av sin trøffel/blomkålpizza. – Den er forbausende blass på smak, og er langtfra så varm som den burde vært.

Om dette skyldes den tynne bunnen eller at pizzaen har ventet, vet vi ikke, men både Spisevennens og min pizza er glohet.

– Pepperonipizzaen er aldri feil, sier han. – Den er et av de sikreste varemerkene de har.

Min Spicy kylling er merkelig. Terninger av kylling er spredt utover bunnen sammen jalapeñoene, men på tross av chilistinget mangler den noe. Da jeg tar på hvitløksdressingen, slår det meg hva dette minner om: en avkyllingkebabene vi prøvde under vår store test tidligere i år.

Spisevennen er enig.

– Skal de utvide inn på kebabmarkedet også? Da har de noe for enhver smak, sier han.

Vi lar dessert være dessert og ber om regningen. Det tar tid før den kommer, men idet vi betaler har bordet ved siden av ennå ikke fått kveldsplanene på plass.

– Stedet stenger klokken ti, så vi får håpe de har funnet på noe morsommere enn å sitte her med kald pizza.