Regissør Ryan Cooglers karriere har preget filmbransjen det siste tiåret. Han revitaliserte sportsfilmen med «Creed». Etterpå gjorde han underverker for Marvel-universet med «Black Panther».
Med «Sinners» slår 38-åringen som en fokusert Rocky rundt seg i alle retninger. Coogler treffer alt han sikter på.
Filmen gjør for blues det «Creed» gjorde for boksing. Sjangermessig får fans av horror like mye som tilhengere av historisk drama. Om man liker sitt kaninhull, kan «Sinners» tilby en reise uten returbillett i lyd, bilde og popkultur. Alt dette gjør «Sinners» til en triumf for kinofilmen i strømmingens tidsalder.
Djevelsk talentfull bluesmann
Michael B. Jordan spiller elegant tvillingene Smoke og Stack. De kommer hjem til Clarksdale, Mississippi. Året er 1932. Jim Crow-lovene holder rasesegregeringen oppe i sør. Smokestack-tvillingene har forlatt Chicago. Ryktet sier at de jobbet for Al Capone.
Hvorfor stakk de fra progressive Chicago tilbake til Mississippi med Ku Klux Klan-medlemmer rundt hvert åkerhjørne?
Det forklares ikke, men Smoke og Stack har med seg dyr vin, ordentlige penger og nybrygget øl. Tvillingene skal åpne nattklubb i forbudstiden. De hyrer Sammie «Preacher Boy» Moore til å spille. Han er en djevelsk talentfull bluesgitarist med en stemme så vakker at den lokker frem irske vampyrer.
Når solen går ned og nattklubben Juke Joint åpner, møtes alle til dyst. Vampyren Remmick vil så gjerne stjele Preacher Boys sjelfulle talent.
Hjelp, de irske vampyrene kommer!
En ny styrke fra Coogler som regissør er filmens smidige sjangerblanding. Filmens sørlige okkulte sjel har et hjerte som pumper i takt med den litt glemte «Angel Heart» (1987). Samtidig nikker filmen til vampyrkaoset i «From Dusk Till Dawn» (1996). Fanget-alene-blant-monstre-hits som «The Thing» (1982) får jevnlige hilsener.
Michael B. Jordan spiller de eneggede tvillingene Smoke og Stack. I «Sinners» får de hver sin dramatiske vei inn i bluesnatten. Foto: Warner Bros
Når Jack O'Connell som den karismatiske vampyren Remmick roper «SAMMIE!», får «The Shining»-klassikeren «Here's Johnny» en verdig arvtager. Samtidig ligger det et skarpt skinn av historisk sørstatsdrama over de drøyt to timene.
Det er også lett å lese mye inn i filmen. Blant annet er den irske vampyrens raiding av svart musikk en klar allegori for hvordan den hvite musikkbransjen har forsynt seg av og utnyttet svart musikk.
Filmer seg rett inn i Oscar-diskusjonen
Den briljante produksjonen er ikke tilfeldig. Det damper talentfull svette fra alle filmens porer. Komponist Ludwig Göransson er sjef for lydsporet, slik han var da han vant Oscar for «Oppenheimer» og «Black Panther». Han dirigerer støttespillere som Don Toliver, Jerry Cantrell fra Alice in Chains og ikke minst låtskrivergeniet Raphael Saadiq.
Sammen lager de et lydbilde like omfavnende som bildene som biter seg fast i halsgropen. Bildene er servert av Autumn Durald Arkapaw. Hun filmer seg rett inn i Oscar-diskusjonen med en innsats som matcher filmens store ambisjoner. Norske Storm Studios må også nevnes for sine visuelle effekter som sømløst integreres i filmen.
Mesternes malerier
«Sinners» er filmet i Ultra Panavision 70 og IMAX. Glem at det lyder i overkant teknisk. I bunn og grunn betyr det bare at du må på kino for å få riktig utbytte av denne talentfesten.
Enten det er tette vampyrscener på klubben, natterangling med irsk folkedans eller landskapsbilder som får norske fjorder til å se ut som små bekker, vil du nyte «Sinners» i best mulige omgivelser.