Skikkelig hyggelig sted, helt ålreit pizza

Som enden på Torggatas perlerad av hippe barer og spisesteder ligger Peloton, på hjørnet tvers over gaten for institusjonen Café Sara.

Der Sara er en klassisk brun bule, er Peloton den rake motsetningen: En trendy sykkelbar, med retromøbler, selvimporterte viner, vimpler og sykler hengende i taket.

For sykkelbarer er for lengst blitt en greie i Oslo. Du finner dem på både Grünerløkka og St. Hanshaugen. På noen av dem kan du få reparert sykkelen din, eller leie en for å teste byens rødmalte asfalt. På Peloton blir det med Tour de France-dekorasjonen.

Det romslige barlokalet passer perfekt til både intime dater, fredagspils og vennetreff. Og skulle du bli sulten har du flaks: Her finner du et relativt bredt utvalg italienske pizzaer.

Menyen på Peloton består av 12 pizzaer. På egne nettsider omtaler stedet disse som «gourmetpizza». Vågalt i Oslos kvalitetsbevisste pizzajungel? Kanskje.

Skrubbsultne gyver vi løs på menyen og klinker til med tre pizzaer og én lasagne, og litt sprudlende rødvin, lambrusco, i glasset.

Aller først: Peloton fortjener skryt for pizzamenyen. Den er variert, interessant og kreativ, med toppinger som grønnkålchips, rødbeter og tunfisk.

Vi går for tre varianter. To med hvit bunn, én med rød:

Lasagnen er av den klassiske sorten, med okseragu, ferske pastaplater, sautert spinat, mozzarella og parmesan.

Servicen er hyggelig og lugn. Kanskje hakket for lugn. Det tar over en halvtime fra vi bestiller til maten kommer på bordet.

– Jeg er så sulten at jeg ikke klarer å tenke, utbrytes det rundt bordet når det er gått drøye 20 minutter. Et blodsukkerfattig hode må klare seg minst ti minutter til før pizzaene omsider står på bordet.

Vi må også gjentatte ganger be om påfyll av vann på vår bitte lille mugge. Avslappet og nærmest fraværende service kan være vel og bra på et sted som dette, men da hadde en liten vannstasjon med selvbetjening vært på sin plass.

Vi kaster oss over pizzaene så fort de står på bordet.

Rødbet-pizzaen er delikat og god på smak, med store rustikke biter av rødbeter og artisjokker. Tomino-osten midt på pizzaen er smeltet og digg, og de grillede artisjokkene fortjener stjerne i boken.

Potetpizzaen med salsiccia og spinat er likevel kveldens favoritt, med masse smak, løvtynne potetskiver og et deilig dryss fennikelfrø. Litt honning hadde ikke vært dumt her.

Bunnene er gode og luftige.

Burrata-pizzaen er kveldens største skuffelse. Gusjegrønn pesto i striper og dvaske cherrytomater er ikke veldig innbydende. Dessverre klarer den heller ikke å redde seg inn på smak.

– Pestoen smaker som den First price-varianten fra butikken, utbrytes det rundt bordet.

Ikke engang den snobbete burrataen, som er lagt midt på pizzaen, kan redde dette. Osten er iskald, og dermed også relativt smakløs.

Heller ikke lasagnen imponerer, hverken på smak eller presentasjon.

Tomatsausen er ålreit og det er raust med parmesan og basilikum, men retten svømmer i tynn saus og vi må grave for å finne noe som ligner på okseragu mellom all saus og ost.

Gourmet-pizza? Tja.

Sykt hyggelig sted med god italiensk pizza til snill pris? Absolutt!

Pizzaen er hverken spesielt nyskapende, bakt på flere hundre år gammel surdeigskultur eller best i byen.

Peloton er først og fremst en skikkelig ålreit bar, med lave skuldre, god plass og hyggelige ansatte. Da gjør det ikke så mye at ikke alle rettene på menyen er en kulinarisk høydare.