Sommersignaler på solsiden

Det var til Signalen sjøbad han ville, den politiske rådgiveren som inviterte kompisene sine på en utepils utenfor koronanedstengte Oslo i april. Men la oss si det en gang for alle, det er ingen grunn til å vente på neste skjenkestopp for å ta fergen over til Nesodden: Uteserveringen på restauranttaket må ha områdets vakreste utsikt over fjorden – og Oslo.

Rett til høyre for fergekaia ligger nyoppussede Signalen, som ikke til å kjenne igjen for dem som ikke har vært her på et par år. Trebenker og stakittgjerder er byttet ut med glass, betong og designmøbler: En funkiskasse i vannkanten med bakeri i inngangspartiet, servering på taket og vinduer fra gulv til tak langs hele langveggen. Det er veldig stilig, og ganske så varmt innenfor glassveggen, selv en av de mer kjølige sommerettermiddagene.

Vårt besøk begynner litt rotete, det er ingenting som tyder på at vi er ventet, selv om restauranten ba om bekreftelse på bestillingen bare et par timer tidligere. Men hovmesteren finner ganske raskt et bord i rekke to fra vinduet, og ja, vi blir litt skuffet, men skjønner fort at utsikten ikke nødvendigvis er dårligere herfra. Det er jo gøy å se litt på andre gjester også.

Signalen Sjøbad åpnet i august i fjor og ledes av Dag Tjersland, mannen bak Baltazar i Kirkeristen og Skur 33 på Akershuskaia (og TV-kokk i hageprogrammene på NRK). Hans store italienske portefølje er komprimert til en rekke pizzavarianter på Nesodden. Resten av menyen er vel så preget av norsk sommer og sesongråvarer.

Som for eksempel tallerkenen med grillede asparges og vaktelegg som nå står på bordet foran Willie. En stor hvit asparges er delt i to på langs, mens de slankere grønne er hele. I likhet med de smilende, små vakteleggene er de perfekt tilberedt. Da er det bare litt synd at kokken har dekket mesteparten av retten med en brottsjø av Hollandaise-saus. Det blir rett og slett altfor mye.

Min italienske Caprese-salat med søte små tomater fra Rennesøy og smaksrik mozzarella fra Lillesand er derimot helt, helt nydelig i all sin enkelhet. Fatet er velfylt og kunne gjerne vært delt av to.

Men der salaten byr på overflod, er Willies grillede makrell en studie i minimalisme.

– Er det meningen at en voksen mann skal bli mett av dette? Han ser på den lille fileten foran seg. Den er på størrelse med en pir. Ved siden av en klatt yoghurtsaus, fire små stekte poteter og et par kvaster broccolini.

– Kanskje er tanken at du skal kjøpe tilbehør til, sånn som i Italia? foreslår jeg. Men slår det kjapt fra meg da jeg ser at det eneste tilbehøret som tilbys på denne menyen, er mer poteter.

Heldigvis er min pizza Habaduja stor og velfylt. Og har den beste pizzabunnen jeg har smakt på veldig lenge. Tynn og sprø tvers over. Ikke vassen i midten, selv om det er masse tomatsaus, italiensk fleskepølse og mozzarella. Fyllet er kraftig og utrolig godt. Willie får nesten halvparten, så ikke så mye som en skorpebit ligger igjen til måkene.

Desserten sier seg selv, tidlig på sommeren: Rabarbrasuppe med vaniljeis. Den oppskriften tviler jeg sterkt på at Tjersland har funnet i Italia. I hvert fall smaker det så likt min farmors favorittdessert at jeg nesten får tårer i øynene.

Det er selvfølgelig mulig å nøye seg med raw cake og kombucha på Signalen – vi er tross alt på Nesodden, alternativbevegelsens episenter i Norge. Men er du nærmere hedonismen enn homeopatien, har Signalen Sjøbad mange flere deilige fristelser på menyen.

Og nå som det er så begrensede reisemuligheter for så mange, kan det føles som et lite cruise å løse Ruter-billett og seile 20 minutter over fjorden mot sommerdrømmen.