Servitøren har tatt av seg på overkroppen. Klokken er 18:15, og vi har en halv øl innabords.

I 2015 åpnet Punk Royales første avdeling i Stockholm. Konseptet var å blande eksklusive råvarer med et veldig uformelt og partyaktig lokale. Tre år etter åpnet Punk Royale i København, og i oktober gikk dørene opp i Frognerveien, i de gamle lokalene til cocktailbaren Hai Pai.

Lokalet er kun synlig takket være en Punk Royale-logo på døren. Vi har fått bord på den første bordsetningen klokken 18 og rusler ned trappen til kjelleren. Her blir vi møtt av entusiastiske servitører, henger av oss klær og blir ført bort til kjøkkenet. Der er kokkene i full gang med rettene.

Hos Punk Royale får du mellom 15 og 20 serveringer, og det hele koster 2500 kroner pr. person inkludert drikkepakke.

Først bit blir servert mens vi er ved kjøkkenet. Den ene kokken gir oss en skje med en saftig og fast bit sjøkreps med hvit miso og en forsiktig smak av ingefær. En uformell og vellykket start. Deretter blir vi vist til bordet og går forbi vegger med graffiti, installasjoner, røykmaskiner og masse lamper som henger igjen i taket fra forrige eier.

Punk Royale er en blanding av mat og sirkus. Lydnivået er skrudd på maks. Du må rope til vennene dine rundt bordet, for her skal man synge, danse, drikke og la seg underholde. Den hyggelig servitøren kommer med en øl til oss, og deretter kommer småretter seilende inn på bordet. Sprø ostepops med parmesan smaker veldig godt, og en kremete og fyldig saus har en flott smak av taskekrabbe.

Punk Royale minner mye om supperclubs som poppet opp på 1990-tallet. En gang lå jeg i en seng i Amsterdam og spiste mat fra en hundeskål med syngende servitører og filmer på veggene. Jeg har spist med oppvaskhansker på Palace Grill i Oslo og inntatt måltid i stummende mørke på Unsicht bar i München. Det er deilig med steder hvor man kan rølpe, grise, synge og danse med god samvittighet.

Gummihanskene skal på også her. Svarte hansker blir delt ut til alle bordene, og deretter kommer en skål med kaldrøkt laks i en kremete blanding. En av kveldens beste retter, men det føles rart å plukke opp den myke blandingen med gummihanskene og legge det på en tilhørende vaffel.

Det er umulig å høre hva servitøren sier om maten. Musikken dundrer fra en høyttaler bak hodet vårt, her snakker vi hørselsskade, og jevnlig åpner en røykmaskin gapet og spyr ut røyk. Overraskende lite røyk, men det er kanskje meningen.

Den ene servitøren har tatt av seg på overkroppen og danser rundt med nye retter. Det er show og tivoli, men virker likevel litt påtatt klokken 18.15 med en halv øl innabords.

En grei rett med sprø sukkererter og en småsterk glaze blir etterfulgt av syltet gresskar med kål. Det smaker friskt, sprøtt og godt.

Deretter blir vi bedt om å legge den ene hånden på bordet. Servitøren legger på en skje med kaviar i flaten mellom tommel og pekefinger. Vår venn i bar overkropp har i tillegg tatt med seg en jerrykanne med vodka og heller oppi shotsglass. Kaviaren smaker nydelig, og den vonde vodkaen varmer godt i halsen. En morsom servering.

Noen av gjestene i lokalet har tydeligvis vært med på dette før, de vifter med serviettene, ber servitøren helle i dem drikken, og den ene personen er sågar oppe for noen lette dansetrinn. Ellers går det meget sømmelig for seg.

Et av kveldens matmessige høydepunkter er en sprø liten vaffel med ål og lakserogn. Fisken har en fin røkt duft og smak.

Kort tid etter stapper servitøren en skje inn i munnen vår. Hummer med revet trøffel er en rett de har hatt på menyen lenge, men vi kjenner ikke noe særlig til trøffelsmaken. Hummerbiten er saftig, småsøt og god. Deretter får vi fritert, sprø og god brokkoli med svart limeaioli, sprø og syrlig sølvløk og et lett preg av noe currykrydder.

Drikkepakken består av tre glass vin mellom 220 og 250 kroner. En god Steinwein Riesling byr på bra med syre og gule frukter på duft og går fint til flere av rettene. Pavette chardonnay fra California går greit til mye av sjømaten.

Så får vi en sprø terte fylt med fin smak av reinsdyrhjerte og en dominerende topping av masse sterk pepperrot. Kokkene er flinke til å variere smakende.

Noe av konseptet til Punk Royale er at man får mange serveringer, og at det skal skje ting hele tiden. Servitørene gir mye av seg selv og må være utslitt etter to bordserveringer hver kveld. Men det går i perioder vel raskt, og vi føler at de rusher på for å bli ferdig til neste bordsetning.

Det er dyre råvarer, mange gode smaker, men kjøkkenet har gjort det veldig enkelt for seg selv. Her er enkle sammensetninger av få ingredienser. Som den artige klassikeren med gåselever og sirupsfjes. Det ser ut som en ecstasypille, og vi skyller ned med sprøyter av den ungarske søtvinen tokaier.

Mais og trøffel går inn i glemmeboken, mens rekelollypop byr på bløte og triste reker.

Vi dypper steinsopp i majones, slikker tallerkener rene for gårsdagens rester og nyter et fint stekt kamskjell i kyllingkraft og sødmerik sellerirot. Astrid Lindgren kommer plutselig over anlegget og leser fra Ronja Røverdatter mens vi får servert salt fläsksida.

Vi har det morsomt, men irriterer oss likevel over den ekstremt høye musikken. Det er gøy å bli med på alt servitørene sier og oppfordrer til, men kjipt å ikke kunne snakke med de andre rundt bordet.

Dessertene er varierte, veldig søte og en fin avslutning, men da har vi plutselig dårlig tid. Nye gjester skal inn, og det er noe usjarmerende ved å måtte helle i seg resten av vinen og skynde seg ut av lokalet mens servitørene legger på duker til ny runde.

For businessen er det smart med to bordsetninger, men det er garantert mer stemning på siste servering i helgene. Bra stemning, litt påtatt underholdning og mye god mat, men det forventer man også for 2500 kroner.