Asiatisk nykommer legger listen høyt

Frogner ser ut til å oppleve en oppblomstring: Nye steder står i kø for å åpne denne sommeren og høsten. Ved Solli plass åpner Brasserie Coucou i august, og i de gamle lokalene til Galt kommer vinbaren Snadder og vin. Fly Chicken, Mano pizza og svenske Bastard burger utvider også virksomheten til Oslo vest.

Noen har også bukket under: Nabolagsgourmeten Godt Innafor måtte stenge dørene, og Atelier Vietnamese Cuisine har tatt over lokalet. Dette er en avlegger av populære Atelier Asian Tapas i Mathallen, og menyen bærer preg av at man også her satser på asiatisk mat med en gourmetvri.

Det som kunne vært en konkurrent i området, japanske Sato, har flyttet fra kjøpesenteret rett borti Frognerveien og rundt hjørnet til Bygdøy allé.

Lokalet er stort sett slik det var da Godt Innafor og Mares holdt på her:

– Langstrakt, minimalistisk og med et lite snev av kafé/kantine når man ikke bruker skyvedørene til å dele opp rommet, mener Bordvenninnen, som har utsyn over bordene. Denne kvelden er det fire-fem bord som er opptatt, og vår vennlige servitør er påpasselig på plass med en gang noen trenger noe.

Menyen består av både lunsj-, tapas- og hovedretter fra det asiatiske kjøkken med fokus på vietnamesiske spesialiteter. Det er svært lite for vegetarianere her, hvis man ser bort fra tofu som siderett.

– De har et par alternativer på smaksmenyen, bemerker Bordvenninnen.

Hun begynner med vårruller og deretter lammekarré til hovedrett, mens jeg bestemmer meg for å plukke fra tapasavdelingen.

Bordvenninnens vårrull er laget på kylling og scampi og serveres på en steinplate.

– Jeg trodde steinplatene skulle være en forbigående trend, men tok visst feil, sier hun. Vårrullen er fin og sprø utenpå. Kombinasjonen av kylling og scampi gir en temmelig mild smak, men sausene er pikante og gir retten at etterlengtet sting. Bordvenninnen foretrekker den søtsterke, mens jeg forsyner meg av den mer syrlige varianten.

– En god saus høyner de fleste retter, mener hun. En liten, frisk og sprø salat piffer opp.

Nå kommer et glohett skjell med ovnsbakt kamskjell, ingefærsaus og hvitløksmajones. En skive rød chili er dandert på toppen sammen med det grønne, men den lar vi ligge for ikke å spolere smaken av sjømaten. Kamskjellet har fin sprett, og på tross av at sausen er tykk, nesten tung på smak, gjør ingefærstinget at den likevel ikke blir for mektig.

Sist ut av de asiatiske tapasene er grillet filet av kyllinglår med en fyldig peanøttsaus. Kyllingstykkene er saftige, men den kraftige peanøttsausen tar nesten luven av kjøttsmaken.

– Servitøren fortalte at de lager sine egne sauser her, og det kan du smake, sier Bordvenninnen, som har sneket seg til å prøve mine retter før hennes hovedrett kommer.

Her har hun og kjøkkenet truffet blink: Kjøttet har et hint av sitrongress og kommer med sopp, grønnsaker som lett frest i en wokpanne. Den har følge av en silkemyk tamarindsaus med sting. Lammet er mørt, passe stekt slik at det ennå har en rosa kjerne, og tamarindsausen overdøver ikke smaken av lam.

– Man kan også få den som smårett, eller tapas som de kaller det her, sier Bordvenninnen.

– I det hele tatt er menyen full av fristelser.

Min siste rett er også den mektigste: kald hjortefilet marinert i tamarindsaus. Hjorten er litt for kald til at viltsmaken kommer frem, men knasende rekechips gir retten et «bitt».

Vi har kommet til etterrettene og ber om å få menyen. Bordvenninnen har fått øye på kokospannacotta, mens jeg vanen tro ber om crème brûlée. Kokospannacottaen kommer med pasjonsfruktsaus, og er en frisk avslutning.

Atelier Vietnamese Cuisines utgave av crème brûlée er basert på pasjonsfrukt. Det gjør at desserten blir litt søtere enn jeg hadde forestilt meg.

Vi takker nei til kaffe og ber om regningen.

– De opererer med «Frogner-priser», sier Bordvenninnen, som ellers er godt fornøyd med måltidet. – Presentasjon, råvarer og service er på et jevnt høyt nivå, så det frister å komme tilbake hit.