«Black Rabbit» er så mørk at det lukter blod og undergang

Et klassisk tema ligger bak Netflix' nye spenningsserie: søskensjalusi som minner om Kain og Abel. Historien om brodermordet viser at det ikke alltid er enkelt å overvinne våre destruktive impulser.

Jake og Vince er to brødre på kollisjonskurs i miniserien «Black Rabbit». Det som følger, er en historie om pengetrøbbel, prestisje, narkotika, diamanter og mafiaen.

«Black Rabbit» har mye på hjertet, men den holder koken helt til siste scene. Kaninhullet som åpner seg under beina på de to brødrene, er dypt og skremmende.

Serien åpner med et ran som går fryktelig galt. Det er ingen avsløring, og det skjer i første scene. «Black Rabbit» hopper tilbake i tid, og vi får se hvordan livet til brødrene gikk totalt skeis.

«Black Rabbit» er kort oppsummert en tragedie i åtte episoder. Serieskaperne Zach Baylin og Kate Susman gjør det ikke enkelt for deg. I motsetning til mange av dagens serier, som roper høyt til deg at nå må du følge med, er «Black Rabbit» et elegant og filmatisk flettverk. Serien hopper frem og tilbake i tid uten varsel. Du må følge med.

Jake (Jude Law) er den suksessrike broren. Han driver den populære nattklubben Black Rabbit i New York. I første episode er han og sjefkokken Roxie, herlig spilt av Amaka Okafor, opptatt av at matkritikeren fra New York Times skal komme på besøk. Alt må være perfekt.

Ting går på skinner helt til Jakes sjuskete bror Vince (Jason Bateman) dukker opp. Derfra beveger serien seg fra «The Bear»-land til New Yorks underverden. Vince er trøbbel. På slep har han med seg en pengegjeld på nesten 1,5 millioner kroner. Selv ikke Jake kan hoste opp en slik sum på kort varsel.

Du kan trygt lese videre. Jeg skal ikke avsløre store detaljer fra handlingen i en historie som handler om synkehullet som heter gjeld. Spesielt når de du skylder penger, er to desperate mafiatyper brødrene bare kaller Dum og Dummere. Bare synd de ikke eier samvittighet, men pistoler.

Det er heller ikke tilfeldig at handlingen i serien foregår i New York. Frank Sinatra summerer det opp i sangen «New York, New York»:

«If I can make it there, I'll make it anywhere It's up to you, New York, New York»

Det er et bilde på en by hvor du kan vinne alt, men også et sted som kan sluke deg hel og spytte deg ut. Jake og Vinces verden handler om å opprettholde en fasade slik at folk tror på deg, at de kaster penger etter deg fordi de tror du vil lykkes i en verden hvor alt handler om nok penger. Noen har alltid penger, akkurat som andre aldri har nok.

Dermed blir «Black Rabbit» et mektig bilde på en verden hvor kun det ytre teller. Jake har fått folk til å tro på sin vellykkede fasade. Vi skjønner raskt at barndommens traumer og forholdet til broren stikker ekstremt dypt.

De to har et destruktivt avhengighetsforhold. I en scene roper Jake til Vince: «Du er som et anker. Du drar meg med deg ned». Serien er på sitt mest intense i scenene mellom de to. Samspillet mellom Law og Bateman har nerve.

Jude Law imponerer. Her er han glatt forretningsmann med total kontroll i det ene øyeblikket og desperat bror hvis tilværelse rakner foran øynene på oss.

Jason Bateman viser oss en helt annen side enn den vi kjenner fra serien «Ozark». Der spiller han en familiemann som også hvitvasker for et mexicansk narkokartell. Der er han rolig og hever ikke stemmen. I «Black Rabbit» syder desperasjonen ut av hver eneste rynke i hans vakre ansikt.

«Black Rabbit» har forresten en annen link til «Ozark». Laura Linney har regissert to av episodene. Det samme har Bateman. Med skuespillere bak rattet er det kanskje ikke rart at serien er blitt dramagull.

Hver episode er som en liten film. Danny Bensi og Saunder Jurriaans' dystre toner skaper stemning. Fotografene Peter Konczal og Igor Martinovic understreker det hele med mørke bilder med naturlig lys. Inspirert av filmer som «Taxi Driver» (1976) og «Dog Day Afternoon» (1975) fremhever bildene byen som et farlig sted. Å filme på forskjellige steder i New York er ikke billig, men det gir serien en unik autentisitet.

Til slutt er spørsmålet om handlingen holder gjennom åtte episoder. Jeg synes det. Noen ganger blir det mange biroller og digresjoner, men den mister aldri brødrene av syne.

«Black Rabbit» har sin styrke i at den greide å involvere meg. Jeg levde meg inn i skjebnen til Vince og Jake. Da oppnår serien noe jeg ikke føler så ofte: spenning. Noe står på spill. Mye går galt for både brødrene og folkene rundt dem. Det går skikkelig ad undas, og jeg tok meg selv stadig i å mumle høyt til skjermen: nei, nei, nei! «Black Rabbit» gjorde meg helt andpusten.