El-sparkesyklistene du møter i Oslo denne våren

Alltid et imponerende syn. Typen som frykter stappfull trikk og heller laster hva det skulle være på sparkesykkelen: Sekken, vesken, bæreposene, flatskjermen, flyttelasset, alt de eier.

For hvem har vel lappen her i byen?

Denne typen er imponerende, men også irriterende, all den tid de sperrer hele sykkelfeltet og litt til.

Disse jobber ikke nødvendigvis i finans. At de har jobber av typen veldig viktig, føler vi oss likevel ganske sikre på.

Der mange andre kanskje prøver å nyte et øyeblikks ro, litt god musikk eller ta inn morgennyhetene på vei til jobb, har denne fyren (ja, det er stort sett snakk om menn) ingen tid å miste.

De kan være kledd i Oakley-briller og stram boblevest. Eventuelt dress. Kanskje tar de en telefonsamtale på headsettet som du hører et halvt ord av idet de suser forbi deg i retning Bjørvika. Det er godt mulig at de også har en Joe's club i venstre hånd.

En overbefolket sparkesykkel bestående av vennegjenger på fellestur. To, tre eller til og med fire personer på samme sykkel kan observeres i høysesongen. De er ofte veldig unge eller veldig fulle.

De er små nok til å skvise seg sammen på sykkelen, men blir sammenlagt tunge nok til å kjøre ned alle som kommer i motgående retning.

Denne varianten ble bestemt bøtelagt i 2021, uten at det ser ut til å sette en stopper for fenomenet.

De aner ikke om det er noen foran, bak eller ved siden av dem. Trafikkregler finnes ikke. Har ikke Voi alltid forkjørsrett?

De stopper, slenger sykkelen fra seg, plukker den opp og fyker hit og dit. Suser foran trikken, hopper over en fortauskant og gjør kanskje en 360.

Ingen kjenner Oslo bedre enn de her.

Er det flaut å el-sparkesykle forbi en ekte syklist? Ikke ifølge forbikjøreren. De elsker det!

Er det en reisegruppe vi ser? Én roper «høyre!» og hele flokken svinger. De holder sammen i tett formasjon, som om de er ute på et oppdrag.

Kanskje en gjeng maur som bærer mat tilbake til tuen. Eller en flokk med fugler som skal sydover. De er en kollektiv enhet på vei til det samme målet.

Kanskje det er stresset mor eller far som har litt mange baller i luften i dag. Barnehagen stenger hvert øyeblikk. Handleposer på styret, en pakke bleier under armen.

Det er ikke lett å si om dette er typene med mest eller minst kontroll på livet. Elsparkesykkelen er uansett limet som holder bitene på plass og livet levelig.

Det er litt kleint å eie sin egen elsparkesykkel med mindre man er 12 år gammel. Om du likevel eier en, må du i hvert fall gjøre det med enten ironisk distanse eller totalt eierskap til situasjonen.

Og med en følelse av overlegenhet overfor alle som «bare» leier via Voi og Bolt.

Dere har litt dårlig tid til vorset, men en av dere nekter å ta elsparkesykkel. Eller hun nekter i hvert fall å bli sett på en elsparkesykkel.

Her er det om å gjøre å unngå hovedgater. Og parkeringen skal skje et stykke unna det endelige målet.

Elsparkesykling er tross alt litt som Los Tacos. Litt flaut, men vanskelig å unngå.