Én suppeskål, fire mennesker: Svarene du trenger om deleretter

Da Rodrigo Belda, eier av Concept Restaurants, for første gang begynte å servere deleretter på Grünerløkka for rundt 30 år siden, skjønte ikke folk helt greia. Men så begynte vi å reise mer utenlands. Bli vant til andre kjøkken.

For når det kommer til dette spørsmålet, er den matinteresserte gjengen spesielt enige om én ting: Å dele mat kan være langt mer sosialt enn å spise hver sin hovedrett.

– Man kommer ikke nærmere hverandre under et måltid enn når man spiser fra samme tallerken, sier matprofil Marta Brodal Ravnsborg.

Man spiser seg gjennom rettene sammen, kanskje får man ting man aldri har prøvd før. Man diskuterer opplevelsen og smakene. Samholdet rundt bordet styrkes.

På tross av at det er mange, mange år siden de fleste av oss forsto konseptet, opplever Belda fortsatt at enkelte, særlig blant eldre, helst også vil ha delerettene for seg selv.

Er du av den egoistiske typen, er det ofte mulig å få et eget brett med rettene.

I utgangspunktet finnes det ikke så mange «don’ts», mener Nevzat Arikan. Han er mannen bak bant annet Trattoria Popolare, Arakataka, Txotx og Zarathustra. Noen ting er det likevel greit å tenke på.

Først: Det er lett å bli smal i blikket når mange av favorittrettene dine står på bordet.

Derfor: Pass på at dere faktisk deler maten.

Noen ganger er det åpenbart hvordan man fordeler maten på tallerkenen: Fire kjøttboller – fire mennesker.

Andre ganger ikke: Én miniburger – fire mennesker. Én suppeskål – fire mennesker.

Men Belda, som i skrivende stund befinner seg i delerettenes mekka, Spania, mener man i Norge skal kjenne folk ganske godt om flere skal spise direkte fra én suppebolle.

– Men her i Madrid gjør folk det!

Noe bør du også passe på ikke å gjøre: Å spise bare det du vet at du liker.

Tør å smake, og bestill heller litt mer av det du skjønner blir populært i gruppen, råder Arikan.

– Og sørg for at alle får velge minst én rett hver, sier Ravnsborg.

Så til dobbeldippingen. Du vet når du for eksempel dypper brød i aioli, tar en bit, og dypper det samme halvtygde brødet i den felles dippskålen på nytt.

Arikan er klar: Dette bør alltid unngås, med mindre dere er fryktelig gode venner.

– Vi snakker «samme husholdning», eller folk du er så nære at du kunne delt vannflaske med dem, tilføyer Ravnsborg.

– Familie og kjæreste: ja. Andre venner: nei, mener Belda.

Bryt heller brødet i mindre biter, eller ta litt dipp over på din egen tallerken.

Her er mulighetene flere!

Er dere mange, gjør som matprofil Ravnsborg foreslår: Gå sammen to og to. La de vågale smake på det de vil, og de kresne få slippe.

Er du litt trygg på menyen, eller har kunnskap om mat, følg Beldas råd: Vær litt frempå og bestill for alle. For noen er det nemlig litt deilig at andre tar styringen. Skal seks personer sammen bli enige om hva man skal ha, kan det ta mye tid å bestemme seg.

Husk også å sjekke om det er allergier i gruppen!

Eller. Gjør som Arikan: Bestill både det dere er enige og uenige om. Skal man ut å spise deleretter, må alle finne seg i å delta, selv de mest kresne. Hvis ikke er det bare å bli hjemme!

Ikke bestill for mange retter med én gang, er ekspertenes klare råd.

Spør servitøren om hvor mye dere omtrentlig trenger, og bestill heller mer etter hvert.

Er du av den ekstra sultne typen, men har småspiste venner? Da skal du slippe å spise deg mett på salat, mener Ravnsborg.

– Brød! Brød og smør, med påfyll, takk! Det koster ofte lite, og er du heldig får du kanskje ekstra på huset når det er tomt.

«Har alle forsynt seg av denne?» kan sette standarden, mener Ravnsborg. Raushet smitter.

Man skal tenke minst mulig på hvor mye hver og en spiser. Det er lov å bestille mer, mener Nevzat Arikan.

Men her er nok gutta litt grådigere enn jentene, tror Rodrigo Belda. Da er det helt greit å si ifra.

Kan det kanskje gå seg til om man får i seg litt å drikke?

Klokkeklart svar fra alle:

Aldri!

Det er kjipt å være sist i køen når tallerkenen har rundet bordet, men deler man opp bordet i mindre grupper, løser det seg fint.

Du har han som skal dele likt på kronen, og han som tar regningen og sier «ferdig med det».

Restaurantene liker definitivt det siste best. Men det betyr ikke nødvendigvis at det ikke skal deles.

– La én betale, og fiks oppgjøret etterpå, sier Arikan.

– Og glem at «Harald» drakk mer enn deg. Del likt.

Går man for deleretter, ligger det i navnet at regningen deles på hele bordet, mener Ravnsborg. Er du derimot den som trumfer gjennom den ekstra dyre kaviaren uten at de andre er med, bør du betale for den selv.

Det viktigste rådet: Bli enige i forkant.

– Når regningen kommer, er lange armer og høylytte diskusjoner usexy. Det gir hele besøket en bismak, avslutter matprofil Ravnsborg.