Rettene vi alltid kommer tilbake for

Denne har vært på menyen i 11–12 år. Arakatakas signaturrett består av spagetti i smørsaus med en raus klatt Kalix løyrom på toppen.

«I all fremtid» svarer restaurantsjefen når vi spør dem om hvor lenge de planlegger å ha retten på menyen.

Da vi ba Jonathan Hagen (innehaver av Betong i Bjørvika) og vennene hans om å vise oss det beste av Oslo én kveld, var spagetti med løyrom (sammen med en shot Fernet!) på Arakataka et must.

«Har du smakt den?», «Du må prøve den!», «Den er helt syk!» – et lite innblikk i samtalene jeg har hatt de siste ukene.

Løksuppepizzaen på ZZ er i skrivende stund den kanskje aller største snakkisen i Mat-Oslo. Luftig og syrlig bunn, løk karamellisert i oksehalekraft, gouda lagret i tre år, røkt raclette-ost og timian.

En BOMBE av en pizza når det gjelder smak. Om den er kommet for å bli, gjenstår å se. Men denne har alle kvaliteter en signaturrett skal ha.

Mitch Bush var tidligere kjøkkensjef på Dapper. Da han åpnet sitt eget sted i kjelleren til Hot temper på Grünerløkka, tok han med dessertsuksessen Browniemisu. Dette er altså en krysning av fudgy brownie og tiramisukrem. Det hele er toppet med en kaffekaramell.

Restaurantanmelderen vår beskrev desserten slik etter at hun hadde vært på Ember:

«Se for deg at sjokoladekake og tiramisu fikk en perfekt liten baby. Embers miso-brownie er toppet med luftig mascarponekrem og varm, flytende kaffe- og salt karamellsaus. Slurp! Salt, søtt og kremete.»

Happy times på Happy Ending. I alle fall om du bestiller det som omtales som «luksuskebaben». Hjemmebakt brød fylt med kyllingshawarma, mynte og saus.

De har også en vegetarvariant med halloumi. Vår anmelder går god for begge.

Vink kåret denne til årets beste rett i 2023. Betong har servert retten siden de åpnet i fjor. Og nå er den altså fast på menyen. Den ble også servert som festivalmat på Piknik i parken.

Den kalde curryen består av råreker og kuler av sødmerik knutekål og agurk, lagt i en saus bestående av piri-piri, fiskesaus, kokosmelk, sukkerlake og limejuice, toppet med sprøstekt sjalottløk.

Trattoria Popolare har hatt oksehaleravioli på menyen siden restauranten åpnet i 2011. Retten var visstnok den første kjøkkensjefen testet.

Det funket med én gang, skriver de i en melding til Vink.

Restauranten har ikke eksakte tall, men anslår at de har solgt 500.000 porsjoner siden åpningen.

Etter at VG satte den kinesiske nabolagsrestauranten på kartet, har hele stedet vært en stor snakkis. Her spiser byens kokker og restaurantfolk, lokale travere henger på uteserveringen, og alle matinteresserte har vært innom.

Stedet har to menyer. Den ene består av klassiske kinakro-retter som kylling chop suey. Den andre er et rødt ark med autentiske retter fra szechuan-provinsen. Aubergineretten er obligatorisk. Mør og sødmefull aubergine blandet med kjøtt i en sterk, oljet og kraftig hvitløkssaus.

Det var to retter de aldri skulle ta av menyen, ifølge innehaver Veslemøy Hvidsten. Den ene var ansjostoasten, den andre var makaronistuingen. Nå er den siste likevel borte, men ikke egentlig. Det hender nemlig fortsatt at kjøkkenet lager den, om man spør.

Hemmeligheten er osten som de kjøper fra Skarrbo gård. Gården har bare ti melkekyr. Av denne melken lager de en goudatype som er stjernen i Nektars mac’n cheese.

Her spares det ikke på kraftige smaker. Skiven er tettpakket med fisk og har et lite lag bakt hvitløksmajones, et dryss gressløk og deres «hemmelige» krønsj.

Ansjosen i seg selv har jo mildt sagt tatt av på Oslos restaurant- og vinbarmenyer de siste årene. Og alt tyder på at det ikke bare er et blaff.