Pur eufori med en sexy Lars

Det er naturligvis stor spenning når rapperen Lars Vaular er tilbake på Øya. Spesielt med tanke på den legendariske konserten han hadde i 2017, hvor han avsluttet hele festivalen i brudekjole.

Han starter med Turboneger-legenden Knut Schreiner på gjestende elgitar, og overraskende nok kommer også Vaular selv med en gitar mellom hendene. Ballet starter med åpningslåten fra det siste albumet, «Vintage Velour», nemlig «Pene biler brenner penere».

Vokalen er god, og i bakgrunnen hører vi et band med saksofonist, elgitar, keys og bass. Gitaren forsvinner, og Vaular går over til «Nonsense» mens tre korister dukker opp på scenen. Muligens har de vært der hele tiden.

Gjennom konserten kjører de en enkel, men effektiv koreografi. Saksofonisten skinner også her i refrenget. Det er god stemning i teltet, og folk vinker hendene frem og tilbake gjennom flere partier. Plutselig kommer Girson, som sidekick, og tar blant annet «Helt om dagen, helt om dagen».

Så følger et rolig parti der instrumentene får skinne sammen med stemmen til Vaular, noe som brytes opp når han tar med Röyksopp-produserte «To minutter» og Girson kommer tilbake på scenen for å gi det lille ekstra. Vaular og kompanjongen har et rutinert samspill som gir ekstra energi.

Lyset slås av, og koristene går av scenen. Så kommer Vaular og Girson ut igjen til «Gass, gass», og her varierer Vaular flowen mens beaten høres fantastisk ut live. Det hadde vært gøy å høre Angelo Reira også, men likevel svinger det som juling.

Vaular sier at han er så glad for å spille i teltet, og det er ikke rart. Her hører han hjemme, og publikum er med. Pur eufori.

Så kommer en veldig god oppbygning til «Kroppsspråk». Alle begynner å hoppe midtveis i låten, det er i disse refrengene man kan se og høre hvor vellykket denne kvelden er. Det blir allsang på «Rett opp og ned», en sang som viser bredden i katalogen til Vaular.

Her er alle med. Sangen hvor flest synger, hopper og koser seg.

«Nøklene» dyrker klubbstemningen til det fulle. Den har lengre partier hvor de ikke rapper, men beaten går i bakgrunnen og etter hvert begynner publikum å klappe i takt mens bassen dunker. Det får hver eneste celle i kroppen til å vibrere, før sangen viser seg å være en versjon av «Ninja».

Det er som å være på rave, klubbsett og konsert samtidig. Noe Fred Again-aktig. Det er eksperimentelt, vågalt og ikke minst vellykket.

«Legender lever lengre» treffer enda hardere med tanke på det viktige og profilerte medlemmet Vågard, som ikke er med oss lenger. En nyhetsartikkel med sistnevnte ruller i bakgrunnen. «Lenge leve Bog», sier Girson.

«Naboklager» med Rohat overrasker med en like bassfylt stemme som på platen. Låten passer veldig fint inn i samtiden, med tanke på masseslagsmålet på Norway Cup og diskusjonen man har hatt i etterkant om bakgrunnen til guttene.

«Eg e fra Bergen» er rene seiersmarsjen, før «Striper» vises med musikkvideoen i bakgrunnen. Selv så sent i showet er flowen helt perfekt. Vaular viser at han egentlig har behersket alle elementene gjennom konserten, det rolige, det harde og det tekniske.

«Fatboy Slim» med Kamara er ut som siste sang, og det hele kan egentlig best oppsummeres med kommentaren til han ene ved siden av meg i publikum. Han som roper «du er ganske sexy, Lars».