Etter 20 minutter fikk vi vann på bordet. Ti minutter senere kom vinen vi hadde bestilt. 25 minutter etter det igjen sto forrettene på bordet.
Tre kvarter er lenge å vente, selv en travel ettermiddag på Aker brygge.
Da Bordvenninnen nevnte at de hadde glemt en forrett, fikk vi vite at «det er ganske mye mat her, og sammen med hovedrettene blir dere sikkert mette».
Heldigvis så vi ikke mer til den servitøren resten av måltidet.
– Jeg kan ikke huske å ha opplevd noe lignende, sier Bordvenninnen oppgitt.
FAKTA
Louise
Adresse: Stranden 3, tlf. 22 83 00 60, restaurantlouise.no
Prisnivå: Middels
Hva vi spiste: Østers, div. fisk- og skalldyr, torskerygg, burger, sjokoladefondant og ost
Hva det koster: Lunsj og småretter 144–245, forretter 144–223, hovedretter 198–345, skalldyrfat 475/850 per person, desserter 118–169
Lydnivå: Kan blir høyt på uteserveringen
Vegetarretter: Ja
Rullestolvennlig: Nei
Louise har plass til mange gjester og strekker seg over flere plan. I helgene skifter restauranten over til å bli nattklubb etter klokken 22. Foto: Monica Strømdahl
Slapp forsmak
Louise tilbyr både à la carte og skalldyrfat med norske råvarer, og vi har plukket Havsmak og østers fra forrettene. Førstnevnte består av skagenrøre, laksesashimi og rogn på den russiske mini-pannekaken blini. Slappe rugbrødchips hadde ligget for lenge under rekerøren. Laksen kommer med et lite lass rødkål, ingefær og en smakløs saus. Det beste var en blini med røde rogn oppå en klatt kremost. To små harde, syltede løk hadde lite å bidra med smaksmessig.
– Østersene kommer fra Sørlandet, og smaker såpass at man bare trenger litt av vinaigretten, sier Bordvenninnen.
Uteserveringen er svært populær og det kan være vanskelig å få bord. Foto: Monica Strømdahl
Fullt hus, få servitører
Denne ettermiddagen var det mange ulike servitører innom bordet. De fleste var velmenende og smilende, men kunne ikke gjøre rede for hvor det ble av hverken mat eller drikke. Vi hadde bestilt enda et glass vin, men også her tok det lang tid før det ankom til bordet.
– Sitter vi bortgjemt eller prioriterer de fortrinnsvis større selskap i dag? sier Bordvenninnen og ser bort på et bord der syv-åtte menn sitter med store skalldyrfat og får en ny omgang drikke. På et annet bord får man påfyll av fargerike drinker, som sannsynligvis er mikset i den nye baren i andre enden av uteserveringen. Baren er satt opp i forbindelse med at Louise har begynt med nattklubb i helgene.
Blass torsk
Inne på Louise er interiøret stilfullt. Foto: Monica Strømdahl
Etter nesten en halvtime kommer hovedrettene: torskefilet og burger.
– Det kan da ikke være så vanskelige å lage? sier Bordvenninnen syrlig. Hun er heller ikke fornøyd med torsken, som kommer med blåskjell, bacon, brokkoli, lodderogn, nypoteter og hvitvinssaus.
– Det smaker absolutt ingenting. Ingen av elementene skiller seg ut i smaksbildet. Dette er skuffende.
Min burger er blitt for godt stekt og er nesten uten saft. Jarlsberg-osten på toppen er så å si usynlig. Brioche-brødet er tørt på toppen, mens friesene og ramsløkbearnaisen er de eneste lyspunktene.
På tide å ta grep?
Vi prøver dessert, og denne gang tar det under et kvarter før vi får den.
Ostebrikken består av fire norske oster: en chèvre fra Haukeli, Snøhetta fra Dovre, Vismann fra Tingvoll og Eiker Holtefjell XO. Ved siden av får vi rikelig med peanøtter og valnøtter, røde og grønne druer, marmelade og fruktbrød. Dessverre er ostene kjøleskapskalde, så smaken har ikke fått utviklet seg.
Nå er både Bordvenninnen, som bemerker at hennes sjokoladefondant er «grei nok», og jeg lei av all venting. Vi griper tak i enda en servitør for å få betalt.
– Det skal ikke være mulig at ting tar så lang tid. Slikt er ødeleggende for opplevelsen av måltidet, sier Bordvenninnen, som legger til:
– Jeg spurte Spisevennen om han ville bli med hit i dag, men han takket nei med begrunnelsen at han husker forrige besøk her og ikke ønsket en gjentagelse. Hvis dette er ryktet Louise har fått, håper jeg at man tar grep for at det ikke fortsetter slik.
