Er det mulig å få et nytt fat?

– Lekre og fargerike sofagrupper! Nedlagte Sorgenfri restaurant på Aker brygge er totalforvandlet. Det nye spisestedet Marlow skal nå gi gjestene moderne amerikansk mat, forteller spisefølget.

Vi får plass på den store uteserveringen der solen steiker. Kort etter står to halvlitere på bordet, kjapt levert av den hyggelige engelske servitøren. Menyen er også merkelig nok på engelsk, so cool, så her leser vi gjennom raw bar, snacks, Marlow plates og main courses. Det er mye som frister, og vi velger derfor noe fra hver side. Rundt oss sitter unge gjester i fargerike sofagrupper og speider utover Bryggetorget.

Først ut er tostada med kveite. Den sprø, mørke toastkjeksen er toppet med grønn avokado, tynne skiver fisk og biter av ananas marinert i gul habanero. Her er det mye smak og ulike teksturer. Den kremete avokadoen er meget god og full av piff, og det er deilig med de saftige bitene med søt ananas. Kveiten forsvinner litt i det småspicy smaksbildet, og det hadde vært smart å skjære fisken i mindre biter. Etter én bit sitter man igjen med en halv tostada med avokado. Bortsett fra det som er ramlet ned på den lille asjetten.

Servitøren har også satt kyllinglever foran oss. Det ser innbydende ut med bacon og søt løk på toppen og biter av belgisk vaffel ved siden av. Smaken er også god, men både leveren og baconen er altfor salt. Du kjenner knapt den søte løken, men det er vellykket med vaffelen til. Vi har selvsagt valgt en amerikansk vin til The contemporary American restaurant. Chardonnay Seghesio Family Vineyards 2018 fra Sonoma County er en frisk chardonnay med et flott sitruspreg som kler flere av rettene godt.

– Jeg har laget mange lobsterroller hjemme, men da stort sett med en chilimajones til. Brunet smør til hummeren synes jeg også er et vellykket valg, mener spisefølget. Man kjenner godt til smøret, men her trer også hummersmaken fint frem. Det er deilig med sprøstekt grønnkål til, men brødet er noe tørt i kantene. Det er dyrt med hummer, men 200 kroner er i stiveste laget for munnfullene.

Servitøren er blitt mer og mer borte jo flere gjester som har satt seg på uteserveringen, men vi nyter den kalde hvitvinen og venter spent på et skummelt bløtdyr.

Kveldens mest vellykkede rett er nemlig blekkspruten. Den kommer i en liten bolle og er rykende varm. Det ser ut som en fiskesuppe og er laget på smaksrik gumbo saus. Her er mye krydder og en god smak av paprika og løk. Bitene med blekksprut er saftige. Gumboen blandes med en god maisgrynsgrøt, kalt grits, som suger til seg den gode sausen. En mektig rett som fint forsvarer prisen til 170 kroner.

Hovedrettene kommer ikke samtidig, men med ti minutters mellomrom. Da har vi allerede spist opp den første. Piggvaren mangler noe saftighet fordi den er varmebehandlet litt for lenge. Vi kjenner heller ikke så mye til krydderet på toppen, men det er godt med grillede asparges, reddiker og sukkererter. Maissausen smaker salt og godt, og litt fløte og smør passer godt til chardonnayen. Servitøren sier heller ingenting om neste rett og gjør ikke antydning til å fjerne asjetten med rester av avokado, blekksprut og knallgul maissaus.

– Jeg har smakt bedre og billigere helstekt entrecôte tidligere. Denne retten synes jeg skuffer til 360 kroner, sier spisefølget.

Kjøttet har grillsmak, men er for lite mørt. Den blandede salaten til er kjempegod, men kremet spinat ser ut som gjørme og skjemmes av lange tråder. Vi er mette av rettene og dropper peanøttsmør og smultring til dessert.

Marlow er gode til å bruke spennende sauser og krydder, er hipt og kult, men må stramme opp hovedretter og servitører.