Nam Fah må være en av byens beste på thaimat

Det første som fanger oppmerksomheten på Nam Fah, er det store åpne kjøkkenet. Her kan man se kokkene i aksjon.

– Her har de ingen ting å skjule. Det er et kvalitetstegn, sier jeg til vennene mine.

Og akkurat det viser det seg å være. Kvalitet! Og spesielt én rett peker seg ut.

Restauranten ligger i et slags kjøpesenter rett ved Mathallen på Vulkan. Der er det både flere spisesteder, frisør, dagligvarer og en italiensk matbutikk. Nam Fah er restauranten helt innerst i øverste etasje.

Heldigvis er det lite som føles som kjøpesenter når man først er inne i restauranten. Det er lyse tremøbler, store vinduer ut mot Maridalsveien. Og dette store kjøkkenet.

Menyen kan virke lang, men det er fordi de har flere varianter av mange av rettene. Hver variant har fått sin linje.

Vi starter kalaset med thailandsk øl på flaske. Man kan velge mellom Singha og Chang. Vi mimrer om begrepet «changover» fra backpacker-livet. Det blir derfor tre Singha.

Jeg bestiller også en karaffel med husets riesling, som jeg sier vi ønsker til maten. Dessverre får vi denne med én gang. Den rekker med andre ord å bli lunken før vi får tatt en slurk. Det er synd.

Vi har bestilt tre retter på deling. Den ene har det spennende navnet «Den berømte». Dette var visst en signaturrett da de holdt til i Prinsens gate for flere år siden. De holdt stengt i tre år før de igjen åpnet på Vulkan i 2019. Da var det visstnok flere gjester som hadde etterspurt denne retten.

Det er jeg glad for.

For den leverer på smak og tekstur. Dette er sprø biter av svineribbe. Det knaser i munnen. Likevel er de også myke og søte.

– Oi, den er litt sterk og, sier vennen min.

Chilien lurer litt i bakgrunnen og slår til noen sekunder etter at man har svelget. Jeg skjønner at den er berømt, samtidig tror jeg at det hadde blitt kjedelig med kun den. Det er litt ensformig, og jeg er glad vi deler tre ulike retter.

Chili blir det mer av i løpet av måltidet. Og styrken skal vise seg å øke.

En grønn curry med kokosmelk og kylling får svetten til å piple.

– Den sparker fra seg!

Jeg er glad vi har en litt søt riesling i glasset – selv om den er lunken. Det gir tungen søte avbrekk fra chilien.

Selv om jeg trenger noen pauser mens jeg spiser curryen, klarer jeg ikke å slutte. Den er superaromatisk. Bitte litt syrlig, fyldig og med masse sitrussmak fra kaffir limeblader. Det er veldig mye tynnskåret bambusskudd og noen aspargesbønner. Jeg skulle gjerne hatt mer variasjon i grønnsakene, men det er ikke et stort savn.

Retten som treffer på både variasjon og smak, er oksekjøtt i svart chilisaus – nam prik pao. I skrivende stund har jeg munnen full av vann fordi jeg tenker på den.

Sausen er søt og fyldig, nesten som peanøttsmør. Kjøttet er mørt, og grønnsakene har fått akkurat nok tid i varmen til å holde fasthet og smak.

Og den er hot hot hot!

Det kan være belgfrukten tamarind som gir sausen sødme. De har brukt grønnsaker som asparges, paprika, babymais og masse vårløk.

Vi har kommet til kveldens søte avslutning. Desserten.

– Jeg skal høre med kjøkkenet om vi har.

Det lover ikke godt at servitøren må sjekke om kjøkkenet kan ordne noe dessert. Og det kan de heller ikke.

Det er litt skuffende.

Hun er likevel raus og tar med tre blomster laget av gelatin. Det er visst en blanding av kokos, frukt og gelatin. Noe de som jobber der, pleier å snackse. Det dekker ikke søtsuget, men er en fin gest.

Det thailandske kjøkken er så aromatisk og variert. Og hos Nam fah får du akkurat det. En skikkelig deilig smakebit av Thailand.