Grundig og godt om homofiles historie i Norge

I 1972 forsvant straffelovens paragraf 213. Paragrafen kriminaliserte seksuelle handlinger mellom menn.

Kim Frieles iherdige frihetskamp for like rettigheter hadde båret frukter. Dokumentaren «Ut» gir et spennende innblikk i deler av Norges homohistorie. Men kampen er langt fra over. Du tenker kanskje at det ikke angår deg, men det gjør det i høyeste grad.

Da paragraf 213 ble opphevet, ble det tillatt å leve åpent som homofil i Norge. Å «komme ut av skapet» ble ikke automatisk enkelt av den grunn. For mange er det å velge å leve åpent som homofil eller lesbisk fortsatt forbundet med skam.

Sarah Natasha Melbye åpner serien med å få sine intervjuobjekter til å lese høyt fra paragrafen. Stylisten Jan Thomas undrer seg over at han faktisk ble født kriminell. Forfatter Anne Holt humrer ironisk over at lesbiske ikke engang ble nevnt. Hun påpeker tørt at kvinner ikke hadde en egen seksualitet.

«Ut» forteller historien fra 1972 og frem til i dag kronologisk. Seriens form holder seg innenfor «snakkende hoder»-kategoriens trygge og trauste form. Vi treffer en rekke kjente navn som er åpent homofile. Fra Finn Schjøll, Gro og Anja Hammerseng-Edin, Jan Thomas, Noman Mubashir til Silje Nordnes. De forteller ærlig om egne erfaringer om livet som homofil.

Intervjuene klippes sammen med arkivbilder fra viktige hendelser. Vi er innom utelivsscenen i Oslo, aidsepidemiens inntog, Henki Hauge Karlsens arbeidsrettssak som han vant i Høyesterett i 1988, Pride-historien, partnerskapsloven, datingnettstedet Gaysir og kongens tale.

«Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter», sa kong Harald i en tale i 2016. Så enkelt er det egentlig, og sitatet brukes for alt det er verdt i seriens intro.

Sarah Natasha Melbye lar sine intervjuobjekter være personlig. Det er positivt. Alt handler om enkeltskjebner. Det er enkeltmennesker som ikke våger å fortelle hvem de egentlig er.

«Ut» forteller riktignok en positiv historie, men den viser ikke frem et glansbilde. Den får frem at i noen miljøer, spesielt i deler av idretten, er det fortsatt vanskelig å være homofil i 2022. Bildet ser også helt annerledes ut i andre deler av verden. I Europa er både Polen og Ungarn skrekkeksempel.

«Ut» er en fortelling som normaliserer homofil og dermed får frem hvor viktig representasjon faktisk er. Popkulturens makt skal ikke underkjennes.

Anne Holts krimhelt Hanne Wilhelmsen var ganske alene i starten. Jeg husker godt det første kysset mellom Arne Lindtner Næss og Simon Andersen i såpeserien «De syv søstre». Det viser også hvor grensesprengende tredje sesongen i «Skam» faktisk var da den kom i 2016. «Skam» ga unge et bilde å kjenne seg igjen i. «Ut» gjør et godt grep med å flette representasjonstematikken inn i vår felles historie.

Serien gir oss innblikk i erfaringer på tvers av bakgrunn, alder og etnisitet. Noman Mubashir og Amal Aden gir interessante perspektiver på det å være en minoritet i minoriteten. Serien tar litt for lett på akkurat dette tema. Det burde vært viet mer plass. Det samme gjelder for eksempel vanskelige tema som homoterapi.

Spørsmålet er også om serien fokuserer litt vel mye på kjendiser. Det hadde kanskje vært en idé også å høre fra alle sammfunnslag? Kjendisfokuset er med på å gi det hele et elitistisk og glamorøst preg. Hvordan er det å være 15 år og homo på bygda i dag? Samtidig er kjente fjes kanskje med på å ufarliggjøre homofili for de som fortsatt sliter med egne fordommer.

Likevel makter «Ut» å formidle sterke og gripende historier fortalt med både humor og alvor. Den gir et godt bilde av hvordan det er å leve i et samfunn hvor man stadig møter fordommer.

Serien viser at vi har kommet langt i Norge, men solidaritet med mennesker som bor i land hvor homofile fortsatt mangler grunnleggende menneskerettigheter, vil være viktig også i fremtiden.