Far East er en sikker budsjettvinner

– Jeg må innrømme at dette stedet pleide å gå under radaren da jeg skulle spise god og billig vietnamesisk eller thaimat her i området, sier Spisevennen. – Hai kafé var alltid førstevalget før det ble lagt ned, deretter var det Lille Saigon Gingergrass før den havnet i en eller annen turistguide. I de senere år har Dalat vært stedet å besøke, inntil også den ble for full av gjester. Nå er pinadø også Far East blitt oppdaget av folk flest.

En årsak til at det er såpass fullt denne ettermiddagen, er at man har redusert antall bord for å kunne holde én meters avstand mellom bordene av smittevernhensyn. Tidligere har man nemlig sittet tett i tett i det lille lokalet. Vi har også opplevd at vi har måttet dele et bord med andre gjester for at alle skulle kunne få plass.

Hvorfor trekker så mange hit? En årsak er prisnivået: Her kan du spise deg god og mett uten å måtte betale det hvite ut av øynene.

Det er nettopp derfor det er mange skoleelever og studenter som er her denne dagen, ved siden av venner og kolleger som tar en matbit etter jobb eller overtid. Men det er også to breddfulle bord med vietnamesiske familier som deler raust av skåler med mat. Og, ifølge Spisevennen, en Tinder-date der paret prøver å se hvordan de matcher over hver sin hovedrett.

– Jeg ville aldri bestilt suppe, mine spisemanérer ville skremt daten, sier Spisevennen. Så det blir jeg som tar pho-suppen mens Spisevennen satser på stekte nudler med svinekjøtt. Før dette har vi bestilt hver vår vårrull: Jeg tar den ferske, mens han tar tre av de vietnamesiske. Vi har begge bestilt øl, som kommer duggfriske fra bak baren.

Det er stor trafikk inn og ut inngangsdøren, ikke bare av spisegjester, men også sykkelbud som henter takeaway.

– De som jobber på kjøkkenet har ikke mange pustepauser, mener Spisevennen, som skryter av sine tynne, sprø vårruller, som kommer med en syrlig fiskesaus. Mine ferske vårruller er med reker og svin og har følge av en tykk, rik peanøtt-/hoisinsaus som er god å dyppe i.

Servicen er også effektiv: Det tar ikke lange tiden fra vi har spist opp forrettene til hovedrettene er på bordet. Spisevennen har fått udon-nudler: trinne og runde, laget på ris og godt med wokede grønnsaker og tynne skiver svin. For å få mer fart i retten, tar han en god skje av chilipastaen som står på bordet.

– Dette var nesten i meste laget, sier han etter et par munnfuller.

Jeg har fått rød, hakket chili ved siden av den mørkbrune, fyldige suppen, sammen med bønneskudd og basilikumblad. Servitøren har anbefalt at jeg tar okse istedenfor kylling, men jeg lurer på om ikke kyllingen hadde vært mørere. Et par av bitene oksekjøtt er nemlig noe tørre og seige å tygge. Det er synd, siden femmeren så absolutt var innen rekkevidde.

Vi er begge blitt så mette at dessert er utenkelig og ber om regningen. Under 800 kroner for to personer er så absolutt godkjent for dette måltidet.

– Da har jeg fått enda et alternativ i strøket når de andre er for fulle, sier Spisevennen. – Bare det ikke er fullt her også.