Sist var vi veldig fornøyde. Denne gangen kunne mye vært bedre.

Sentralen restaurant fyller fem år i år og har flotte lokaler i Norges eldste sparebankbygg i Øvre Slottsgate. Vi har drukket en øl på den flotte takterrassen Mynt og tatt heisen ned til første etasje og den åpne og fargerike restauranten med store vinduer og et digert vinskap i den ene enden.

Det begynner ikke særlig bra hos Sentralen restaurant.

– Jeg vil gjerne ha det nystekte rømmebrødet med brunet smør og pepperrotkrem. Det høres veldig godt ut, sier spisefølget.

– Det har vi dessverre ikke mer igjen av, beklager servitøren.

Det samme gjelder småsnacks-rett nummer to med taskekrabbe og løyrom. Da gjenstår kun østers til å begynne med, for noe brød og smør får man ikke servert her.

59 kroner pr. østers er nokså stivt, og vi er ikke helt fornøyd med de tre muslingene som havner på bordet. Kokken har gjort en litt for rufsete jobb med å åpne østersene, og dermed er det med små skallbiter inn i munnen. Mulig noen spiser østers som afrodisiakum, men det er lite lystbetont å plukke ut biter av skallet fra munnen.

– Jeg tror ikke vi har forretten med sopp heller, sier servitøren, men går ut på kjøkkenet for å sjekke.

Heldigvis er det igjen et par stykker, så vi skynder oss å bestille før alt blir tomt. Hvitvinen vi etterspør, har de heller ikke, men her er heldigvis utvalget større enn på matfronten.

Det er likevel trist å se at Sentralen ganger en Leiner Handwerk riesling med fire av hva det koster på Vinmonopolet. Det er for stivt. Her er mange påslag på viner mellom 3,5 og 4 av polpris.

Forrettene er en skikkelig opptur. Vi har bestilt ørrettaco i tillegg til sopptoasten, og begge er smakfulle og store porsjoner. Det smørstekte, saftige og sprø brødet er toppet med masse av skogens gull som er overstrødd med gressløk. Peppertonene fra den stekte kantarellen kommer fint frem i en klassisk og god kombinasjon.

Tacoen med ørret er kveldens beste kjøp. For 210 kroner får du to store salatblader som skjuler det gode innholdet. Vi løfter opp de sprø bladene og fyller på med biter av ørret, avokado og masse koriander blandet i den gode dressingen leche de tigre. Det er syrlig, friskt, mettende og kjempegodt.

– Man kommer langt med godt humør. Servitørene er ferske, sliter med å åpne vinflasker, sier ikke noe om maten, men er veldig hyggelige, sier spisefølget.

Gjestene denne kvelden er en blanding av tyske turister og folk mellom 30 og 50 år, musikken er på middels høyt nivå, og det er god stemning i den store og åpne restauranten.

Hovedrettene er bra, men ikke alt er på topp. Kyllingbrystet er hakket for tørt, og det kunne godt vært mer smak i sjalottløksausen med ramsløk. Kyllingen ligger oppå masse god østerssopp som dufter godt, er kjøttfull og smaker nydelig.

285 kroner er en fin pris, men her må man også bestille sideretter. Fint å kunne velge tilbehør, men hovedretten kommer nå på 360 kroner inkludert en salat. Den er til gjengjeld skikkelig god. For 75 kroner får du en knasende sprø grønnkålsalat med masse pinjekjerner, parmesan og en skikkelig frisk bringebærvinaigrette.

Fiskeretten er brukbar, men burde definitivt vært mye varmere. Den er fint stekt, vanskelig å tulle det til med den robuste piggvaren, og det hvite fiskekjøttet er saftig og fast i fisken. Det er bakt på benet, har masse smak, og det er vellykket med smørsausen inkludert noe kaviar. Det kunne godt ha vært mer av sausen, og stykket er ikke spesielt stort.

Her må det også en siderett til, men haugen av gratinerte poteter med cheddar og spirer er hakket for harde. Det mettet godt, er et fint salt tilskudd, men er ikke noe vi husker fra måltidet.

– Meget god dessert! Den minner om en variant jeg lager selv, ler spisefølget.

Ostekaken har fin smak av kjeksen i bunnen, en fast, men saftig ostemasse på toppen og et fint sprøtt lokk på toppen etter baking i ovnen. Bitene blander vi med godt og passe søtt blåbærsyltetøy. En mettende dessert til 140 kroner som fint kan deles på to.

Servitørene klarer ikke få opp flasken med dessertvin til kaken, så etter to timers middag rusler vi ut av spisestedet.

Sentralen er et hyggelig sted, men må passe seg for å ikke bli utkonkurrert av sultne konkurrenter i nærheten. Da må man løfte måltidet ett hakk oppover.