Det blir ikke fest uten løpevest

Vest! Plagget som er elsket og hatet. Det startet (litt forenklet) med den grå Patagonia-vesten, ofte sett på fjellvante folk i Grünerløkka-området fra cirka år 2015. Den er fortsatt sterkt til stede i bybildet, men nå hovedsakelig på Aker brygge og i Bjørvika.

Men også en annen vest har inntatt byen: løpevesten. Den kan observeres på alt fra Markas dype stier til urbane løpere i Torggata.

Etterspørselen har vært stor, spesielt i år, melder flere av byens sportsbutikker. Blant annet har Oslo Sportslager vært helt utsolgt deler av sommeren.

Greni løper 50 kilometer i uken. På Tåsen har han en utstyrsmannehule i garasjen med åtte løpevester. Og et minikjøleskap med løpegeleer og toppturutstyr. Du skjønner tegningen.

– En vest i året er det nok blitt. Er det for mye? spør Greni.

Han står bak den ideelle organisasjonen Pop up-runs som de siste seks årene har arrangert gratis terrengløp i Marka. Han er også ambassadør for Salomon, som gir ham løpesko, samt premier til løpene. Vestene har han betalt for selv.

– Husker du da man som barn tok tursekken på magen og tenkte at: «Oi, dette var annerledes». Det er litt den følelsen jeg fikk, sier Greni.

Greni ble frelst da han løp 3000 høydemeter opp Aurlandsdalen i 2019. På ryggen hadde han en fullpakket 30-liters topptursekk og en gryende forakt for tunge fjellturer.

– Det var etter den turen at jeg oppdaget fastpacking og forsto at løpevest var en god idé.

Fastpacking er betegnelsen på sti- og terrengturer som går over flere dager, med så lett oppakning som mulig. I Grenis tilfelle – kun med en løpevest.

– Jezus! Så gøy det er. Det endret livet mitt.

Men det er ikke bare supermosjonister som bruker løpevest.

– Tidligere var dette et nisjeprodukt forbeholdt den typiske Birken-milslukeren, men nå ser vi at nær sagt hvem som helst tar på seg vest for å løpe tre kilometer rundt Sognsvann. Økningen startet under pandemien, sier kommunikasjonsdirektør Jan Christian Thommesen i XXL.

Samtlige av sportsbutikkene vi har spurt, sier salget har økt, og at det sammenfaller med en løpebølge. Ekspertbutikken Löplabbet har for eksempel femdoblet salget fra 2022. Hittil i år har de solgt over 2700 vester. Også Torshov Sport ser økning, særlig det siste året.

Flere populære Tiktok-videoer tøyser med det som blir kalt løpevestpolitiet. Denne er avspilt snart 1,5 millioner ganger (husk lyd):

Hvordan er løpevesten blitt allemannseie? Alexander Farestvedt Hem er førsteamanuensis ved Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania. Han peker på at vesten løser to behov.

• Det funksjonelle. Du kan putte mobiltelefon, drikkeflaske og nøkler i den.

• Den er en sosial valuta som løser symbolske behov knyttet til identitet og tilhørighet.

Hem er ikke overrasket over at vesten er blitt populær, sett i lys av hvor populært løping er blitt.

– Løpevesten signaliserer at du tar løping seriøst, og at du tilhører et løpefellesskap, sier han.

– De selger ikke selve skoen, men at man løper fortere. Og når de sier at du kan forbedre ytelsen din, så vil vi jo det. Vi blir motiverte. Og det er jo ekstremt tilgjengelig, bare et tastetrykk og én ekspresslevering unna.

Han sier at jo synligere noe er, desto enklere er det å selge. Og løpevesten, den trer du utenpå klærne dine, den florerer på sosiale medier og i bybildet.

Greni er på sin side langt fra noe løpevestpoliti.

– Hva enn som skal til for at folk er i bevegelse, heier jeg på, sier Greni.

Men vi må spørre, hvorfor har han åtte stykker?

– Jeg lider av kronisk ekornisme. (Se for deg et hamstrende ekorn).

Vestene er dog i ulike størrelser, og fredagsvesten kan romme en flaske naturvin.

Én mil er løpt. På veien har Greni kjøpt kaffebønner, levert batterier, plukket søppel, kjøpt gipsskruer, brød og hundegodbiter.

Alt får på magisk vis plass i løpevesten.