«Her er jeg med mine nøye utvalgte deltagere», sier hele Elses Markus Neby med sitt signatursmil. Sarkasmen drypper fra munnvikene som dårlig blandet melisglasur fra en svidd pepperkakemann. Neby blunker til kamera. Deltagerne snakker om å «være i boblen», og så ler alle høyt.
NRK har begått julekalender igjen.
Er «24-stjerners julekalender» ekte reality? Parodi på sjangeren? Metakommentar? Litt av alt, viser det seg. Som kremen som piskes i serien, er resultatet varierende. Noe er kompakt mykt og klar for multer. Andre ting plasker ut av bollen til en frustrasjon man kun kan oppleve i julestria.
Julestjernen, på godt og vondt
Konseptet er som i fjor. Neby møter 24 norske kjendiser. De får julete konkurranser. Krempisking. Selskapsdans. Avsløring av juksere i barnekor. Krølling av gavebånd. Det er ganske likt fjoråret, selv om alt selges inn som nytt.
Det som fungerer både best og dårligst, er Neby selv.
Introene er fine påminnelser om hvor god han er på å gjøre enkle vitser til effektive sketsjer. Han holder også serien sammen når sjangerne sparker bein på hverandre. «24-stjerners julekalender» har ikke planlagt når det skal være ekte, parodi eller meta, så gryteretten av dårlig klipp, middels manus og uforberedte deltagere er avhengig av Nebys bidrag.
Som en José Mourinho som sier sprø ting for å dra oppmerksomheten bort fra sine dårlige spillere, har Neby alltid et triks i ermet. Tøysete jingler. Repetisjon av en vits som ikke funket i forrige program. Gutteaktig blikk i kamera. Neby har grepet om publikum. «24-stjerners julekalender» bruker det som landingspute når programmet sklir på desemberisen.
Markus Neby.
Utforsker nye hulrom
Den rufsete produksjonen går ut over deltagerne. Med tanke på hvor mange komikere som er med (Magnus Devold, Ahmed Mamow, Hani Hussein, John Brungot, Håvard Lilleheie, Henrik Farley), er det forbløffende umorsomt.
Neby tar nesten all humorplass med sin blinke-til-kameraet komedie. Dermed må komikerne gjestespille på hans strenger.
Potensielle folkehelter som Tix og Jenny Jensen får ikke nok skjermtid til å bygge karisma. Katarina Flatland er derimot så proff at produksjonen gir henne den ene historielinjen etter den andre. Det blir dog i overkant når ektemann og podkast-kollega Harald dukker opp i en anakronistisk parodi på Tause Birgitte.
Det fører videre til mye rart. Sladding av penisavtrykk. Rumpesniffing. Skranglete allsang til «O helga natt». Et øyeblikk er «24-stjerners julekalender» som om den fulleste onkelen og den mest infantile youtuberen i familien lager TV-underholdning sammen. Er det en god ting?
24 mer eller mindre kjente fjes konkurrerer om å bli julekalendermester. «24-stjerners julekalender» er ekte reality, parodi og meta. Utrolig nok lander serien på beina. Foto: NRK
Julegavebånd blir TV-thriller
NRK fornekter seg hvert fall ikke fra å utforske nye hulrom i norsk underholdning. Når katten er borte for å leke reisebyrå for Bamsegutt, danser julemusene på bordet. I et kaos av skranglete liksom-TV og misbruk av semi-kjendiser, fungerer programmet utrolig nok der det må.
Oppgavene engasjerer. At krølling av julegavebånd skulle bli god TV-thriller, hadde jeg ikke sett komme, selv ikke i et 2023 som har budt på mye rart. Pisking av krem blir en festlig øvelse. Det er tilfredsstillende å slå seg på låret over selvsikre kjendiser som aldri har tatt i en visp før. Da får de en funksjon til slutt.
I en medieverden hvor NRK har sterke konkurrenter i VGTVs artige påfunn, har «24-stjerners julekalender» meislet seg ut en plass mellom adventslysene. Om de bare kan gi deltagerne litt mer å jobbe med, har de kanskje en ordentlig julegave til det norske fjernsynsfolk på gang.
