Fransk oase ved Adamstuen

– Små steder som dette liver opp et nabolag, mener Bordvenninnen idet vi går av trikken og setter kurs for L’Ardoise, som ligger på et av Thereses gates gatehjørner. Utenfor sitter noen med en kopp kaffe og en kake og nyter solstrålene mens en ny trikk dundrer forbi nedover mot Bislett. Lenger oppe, på Adamstuen, har det også etablert seg et nærmiljø av spisesteder, blant annet Sushi Adamstuen, som vi besøkteda vi testet thai-takeaway.

Denne ettermiddagen steker solen, men inne er det behagelig temperatur, og servitøren kommer med menyer og vinkart.

– Vi har en begrenset meny for tiden på grunn av viruset, unnskylder han, men vi finner likevel mye som frister blant de syv rettene som omfatter alt fra lette retter som croissant og quiche til tradisjonelle retter som risotto og boeuf bourguignon.

Stedet er innredet med plakater som inngir en fransk atmosfære, og med en servitør som bryter på fransk, føles det som om vi ikke lenger er i Oslo, men i en mindre by i Frankrike.

Bordvenninnen blir anbefalt gazpacho, mens Spisevennen ønsker løksuppe. Jeg vil gjerne ha noe forfriskende til å begynne med og henger meg på gazpachoen. Spisevennen undersøker vinkartet og blir etter hvert enig med servitøren om en Chablis fra Côte de Lechet. Den har en fin fylde med den klassiske mineraltonen man finner i en Chablis.

– Typeriktig og god, konkluderer Spisevennen.

Løksuppen er glovarm og serveres i en leirskål. Ved siden av får Spisevennen et langt stykke brød med smeltet ost og urter. Suppen er fyldig, og brødet gir retten det lille ekstra bittet. Vår gazpacho er laget på gule tomater med en stripe grønt i.

– Dette er akkurat hva jeg håpet på, sier Bordvenninnen, som også liker at den kalde suppen har et kryddersting som piffer opp smaksbildet.

Til hovedrett har Bordvenninnen valgt risotto, som også kan bestilles i forrettsstørrelse, mens Spisevennen har sett seg ut boeuf bourguignon:

– God, mettende bondekost. Det trenger man etter en lang dag, sier han.

Jeg har landet på breiflabb posjert i rødvin og er spent på resultatet. Det skal vise seg at ingen av oss blir skuffet:

Risottoen inneholder sopp og er herlig kremet, har fin tyggemotstand og er overstrødd med trøffelskiver og hakkede mandler. Kombinasjonen er en skikkelig smaksbombe som overvelder fra første bit.

Spisevennens boeuf bourguignon er også en smaksrik kraftpakke: Det møre kjøttet putrer i en tykk, mørk sjy med strimlede grønnsaker på toppen, i likhet med min breiflabb. Ved siden av får vi grovdelte poteter fra ovnen, og vi knuser dem i søen.

Breiflabben flaker seg fint i leirskålen, og fiskekjøttet har tatt farge av rødvinen den har godgjort seg i før den ble servert. De friske grønnsakene gir oss litt å knaske på.

Til dette har vi drukket en Côtes du-Rhône med en saftig bærtone som passer utmerket til rettene.

– De kan sine viner her, sier Spisevennen, som også har merket seg at stedet titulerer seg som vinbar og konditori.

Derfor avslutter vi med valhalla-iskake og sitronterte fra svalskapet som står ved siden av disken.

– Ah, dette var en forfriskende dessert, skryter Bordvenninnen. Min sitronterte gir en syrlig avrunding på måltidet.

Spisevennen har bestilt kaffe og avec.

– Ethvert nabolag burde ha en slikt sted, sier han, og Bordvenninnen nikker. – Det er et pluss at enkelte retter kan bestilles i hel og halv porsjon. Det gjør at man kan stikke innom for en liten matbit eller ta en full middag.